Må vi mase mer om klimakrisen?

Hvorfor skal vi mase mer om klimakrise nå? Været har jo vært helt fantastisk i sommer.

Sammenhengen mellom ekstremvær og menneskeskapte klimaendringer trer tydeligere frem. Men mange velger å ikke tro på forskningen, skriver vår kommentator  Foto: Scanpix, Terje Svaan

Saken oppdateres.

Hetebølge over store deler av Norge, tørke, ødelagte avlinger og ekstremvær som «Mangkhut» og «Florence» har preget nyhetene denne sommeren og høsten. Det er så irriterende med slike nyheter når utepilsen er duggfrisk, sola skinner og badevannet er nydelig.

Den norske sommeren og ekstremværet som har rammet USA, Filippinene og store deler av Asia burde gjort oss bekymret. Nylig kom også nyheten om at permafrosten på Svalbard tiner og hus må flyttes over på fjellgrunn. Det mangler ikke på klare tegn på at noe er i ferd med å skje, både med været og med klimaet. Mange vil fortsatt bortforklare, skylde på naturlige svingninger og solstormer som forklaring på ekstremvær og global oppvarming.

LES KRONIKKEN: Tørkekrisen angår oss alle - ikke bare bonden

Men det finnes en sammenheng mellom ekstremvær og menneskeskapte klimaendringer. Det har lenge vært kjent blant forskerne. Likevel har mange forskere vært forsiktige med å koble tyfoner, orkaner og tørke til global oppvarming. Allerede i 2017 ble det imidlertid lansert tre studier i et spesialnummer av Bulletinen for det amerikanske meteorologiske forbundet (BAMS) som knytter ekstremvær sammen med endringer i det globale klimaet.

- Vi trenger ikke lenger være forsiktige med å snakke om sammenhengen mellom menneskeskapte klimaendringer og været, sa sjefredaktør Jeff Rosenveld i BAMS da studiene ble kjent.

For første gang forelå det studier som viser at flere værfenomen var så ekstreme at de ikke kunne ha funnet sted innenfor naturlige variasjoner i været. Forskerne mener hetebølger, rekordhøy global varme og oppvarming av store havområder utenfor kysten av Alaska kan knyttes til klimaendringer skapt av mennesker. Forskerne mener ikke at klimaendringer skaper orkaner, men endringene i klimaet gjør disse villere og fører til mer regn enn det ellers ville gjort.

Bare visvas sier du? Noe forskerne har funnet på for å fremme sine politiske syn? Et ledd i en større konspirasjon for å skape nye markeder og lokke mer penger ut av folk?

Mange er upåvirket av forskningsresultatene. Undersøkelser om folks tiltro til forskere viser at mange av oss ikke stoler på de funnene. Kantar TNS (tidligere TNS Gallup) spør annethvert år om nordmenns syn på forskning. I fjorårets undersøkelse svarte over halvparten at de mener forskning på miljø og klima er påvirket av forskernes egne politiske holdninger og synspunkter. I en moderne verden, der så mye av våre medisiner, teknologiske løsninger og levesett baserer seg på vitenskapelige resultater, er det oppsiktsvekkende at så mange av oss ikke stoler på forskning som viser at våre utslipp er i ferd med å endre kloden på en dramatisk måte.

LES OGSÅ: Her slaktes tørkerammede dyr fra Østlandet

Kanskje har vi i mediene noe av ansvaret for dette. Det er lettere å slippe til de som formulerer seg skråsikkert og som lanserer skremmebilder om Armageddon hver gang en ny rapport kommer ut. Motargumentene og skepsisen til forskningen får heller ikke særlig gehør, de blir heller forsøkt latterliggjort fremfor å bli møtt med fakta og etterprøvbare vitenskapelige funn.

Det er både riktig og viktig å innta en skeptisk holdning til forskere, men selv den mest ihuga klimafornekter kommer ikke unna det ubestridte faktum at alle gasser med tre eller flere atomer per molekyl (deriblant CO₂), bidrar til drivhuseffekt og at slike gasser øker på grunn av menneskelig aktivitet. Når 97–98 prosent av verdens klimaforskere støtter konklusjonene fra FNs klimapanel, er det vanskelig å feste lit til de som slår i bordet med alternative teorier fra et obskurt nettsted. Det mangler ikke på observerte og vitenskapelige bevis for at klimautslipp fra vår aktivitet forårsaker klimaendringer.

Global oppvarming og konsekvensene for livet på jorda er komplekse saker og lite hyggelig å ta inn over seg. Det er vanskelig å se sammenhengen mellom å spise biff eller kjøre bil og orkanen som feier inn over Asia i disse dager. Men den finnes.

LES OGSÅ: Jorden tåler ikke mitt økologiske fotavtrykk

Undersøkelser viser at den vanlige klimaskeptiker er en godt voksen mann med et konservativt politisk ståsted. Studier i Norge og USA forklarer dette med at dette er en gruppe mennesker som vil beskytte de gjeldende maktstrukturene i samfunnet, og derfor ikke vil endre livsstilen i mer klimavennlig retning. Undersøkelser viser også at det er flest eldre mennesker som er mest skeptisk til menneskeskapte klimaendringer. Legger man slike undersøkelser til grunn, så må klimaskepsisen forstås ut fra en generell grunnholdning om at man ikke vil høre på det øret fordi det krever forandring å ta alvoret inn over seg. Da holder det neppe med flere forskningsresultater heller.

Men ekstremvær og klimaendringer går nok ikke over av seg selv. Det vil komme flere orkaner, mer tørke og ekstremvær. Kanskje naturen til slutt selv sier ifra i så stor grad at selv den siste klimafornekter kan slukke lyset, hoppe i livbåten og begynne å ro. Problemet er at det da trolig er for sent å bøte på skadene.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

På forsiden nå