Hvem er redd for avkolonisering?

Debatten om «avkolonisering av akademia» virker overspent. Men hvis forskning ikke skal handle om kunnskap, kan vi like gjerne stenge universitetene.

BARE DØDE HVITE MENN? Forkjempere for avkolonisering av akademia mener blant annet at døde hvite menn får for mye plass på universitetspensum. Bildet viser filosofen Immanuel Kant (øverst til venstre), en kunstner som framstiller Isaac Newton og en medisinsk forsker i Nigeria. 

Saken oppdateres.

De siste månedene har det vært alarm ved landets universiteter, for noen har påstått at akademia bør «avkoloniseres».

Hva betyr det? Forkjemperne for avkolonisering mener at vitenskapen har underkjent ikke-vestlige samfunn og minoriteters kunnskap i mange år, som en konsekvens av kolonitiden.

Ser man på pensumlister ved universitetene, har de et poeng. Pensum i filosofi og sosiologi har vært fullt av døde hvite menn i mange år. I Nord-Australia oppdaget forskere nylig at såkalte «ildhauker» bruker brennende pinner til å skremme insekter og gnagere, slik at de ble lettere å fange. Urbefolkningen i området hadde kjent til atferden lenge, men det var først da forskerne Mark Bonta og Robert Gosford tok urbefolkningens kunnskap alvorlig at det ble kjent for verdens biologer. Tidligere skal påstander om ildhaukene ha blitt avfeid som myter. Det er slike eksempler som ligger bak avkoloniseringstanken.

Denne gangen begynte debatten med at Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), en organisasjon som blant annet kjemper for akademikers ytringsfrihet, vedtok en resolusjon om at de støtter en avkolonisering av akademia. Noen mener samfunnsfag og filosofi har for mange døde hvite menn på pensum. Forskere ved PRIO arrangerte nylig et seminar om «avkolonisering», der de blant annet diskuterte hvordan og hvordan samfunnsforskning har blitt preget av rasistiske holdninger fra kolonitiden.

STØTTER AVKOLONISERING: Studentorganisasjonen SAIH har vedtatt støtte til avkolonisering av akademia. I 2008 fikk organisasjonen en pris fra Kronprinsparets Humanitære Fond.  Foto: Scanpix; Marit Hommedal

LES OGSÅ: Troll trenger ikke talerstol

Hva det egentlig innebærer, er ikke lett å si. Skal «vestlig vitenskap» sidestilles med sjamanisme og åndetro? Skal forskere ha et mer respektfullt forhold til kunnskapen lokalsamfunn og urfolk sitter på? Mener de som støtter avkolonisering at det er noe grunnleggende galt med moderne vitenskap, kanskje til og med at det ikke finnes noe som er sant?

Reaksjonene har vært heftige, men alt annet enn begeistrede.

«Avkoloniseringstanken angriper grunntanken i all vitenskap: At det er mulig å komme frem til universelt gyldig kunnskap», skrev en gruppe akademikere ved Universitetet i Oslo i et innlegg i Aftenposten. De tok også til orde for at rektoratet burde vurdere å kutte støtten til SAIH, som i dag er en (frivillig) del av semesteravgiften. Det er i beste fall uvanlig at en gruppe professorer går inn for økonomiske sanksjoner mot en studentorganisasjon. Rektoratet avviste forslaget, og det med rette.

I tillegg virker påstanden om at avkoloniseringstanken truer «grunntanken i all vitenskap» som en solid overdrivelse.

LES KOMMENTAREN: Storheia er større enn Alta; hvor er engasjementet?

Moderne vitenskap har gitt oss mer kunnskap om verden enn vi noen gang har hatt. At vi i dag kan kurere en rekke dødelige sykdommer, sikre rent drikkevann til milliarder av mennesker og sende folk og satellitter ut i verdensrommet, skyldes i stor grad de enorme vitenskapelige framskrittene verden har gjort de siste århundrene. Den beste forklaringen på at det har vært mulig, er at vitenskapsfolk verden over har oppdaget nye sammenhenger i virkeligheten, sannheter vi ikke visste om fra før.

Samtidig er det en forskjell på høytflyvende festtaler og den forskningen som virkelige mennesker driver med i den virkelige verden. Ikke alle er edle sannhetssøkere. Denne uka sluttet for eksempel forskeren Brian Wansink i sin stilling ved Cornell-universitetet fordi han hadde misbrukt data. Han er ikke den første, og han blir neppe den siste. Det er ikke bare edel sannhetssøking som rår grunnen.

FERDIG SOM FORSKER: Brian Wansink ved Cornell-universitetet i USA måtte gå fra stillingen sin etter anklager om uredelighet.  Foto: AP; Mike Groll

I tillegg er det et faktum at «vestlig» vitenskap har blitt brukt til å undertrykke minoriteter – ikke minst i de tidligere koloniene. At samfunn som historisk sett har blitt undertrykket, vil stille krav til at forskning som utføres i deres områder skal komme lokalsamfunnet til gode, er både rett og rimelig. At folk som tidligere har stått utenfor den moderne vitenskapen også krever at kunnskapen de har opparbeidet seg gjennom generasjoner, bør lyttes til, er det heller ikke vanskelig å forstå.

LES OGSÅ: Timingen for Trondheim Pride kunne knapt vært bedre

Og det handler ikke bare om å gjøre bot for gammel undertrykkelse. Journalisten Maren Sæbø skriver i Dagsavisen at samarbeid mellom tradisjonell nigeriansk medisin og legevitenskap kan gi opphav til nye medikamenter mot sigdcelleanemi, en sykdom som rammer afrikanere. Om det stemmer, gir det grunn til å tro at avkolonialiseringsforkjemperne har et poeng. Og hvordan det skal være et angrep på «grunntanken i all vitenskap», er ikke godt å si.

En egyptisk fysiker i arbeid ved det internasjonale forskningssenteret SESAME i Vest-Jordan. 

Ikke at alle som støtter avkolonisering hjelper sin egen sak. Når Oslo Met-professorene Anders Brelid og Roy Krøvel skriver i Aftenposten at de «trudde den autoritære positivismens påstand om at sikre metodar gir 'allmenngyldig kunnskap' var død ved norske universiteter», overbeviser de neppe noen meningsmotstandere. Og det er det god grunn til. Om forskere slutter å søke etter kunnskap, kan vi like gjerne legge ned hele universitetet.


I et intervju med Klassekampen sier filosofiprofessor Jens Saugstad (UiO) at ideen om avkolonisering viser «en mistillit til akademias evne til selvkorreksjon», altså at forskere og universiteter kan endre seg i møte med kritikk. Debatten som pågår nå virker mer som et tegn på at selvkorrigering verken er smertefritt eller enkelt.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå