De siste på jorda?

Menneskeheten har aldri opplevd bedre tider på jorda enn akkurat nå. Der ligger problemet som kan bety slutten på alt.

Antall dyr på jorda går kraftig tilbake. WWFs rapport er skremmende lesning, og må føre til omfattende forandringer i måten mennesker setter sitt fotavtrykk på, skriver vår kommentator.  Foto: Scanpix

Saken oppdateres.

Nylig kom FNs klimapanel med en ny rapport som viser at vi er i ferd med å feile i arbeidet for å holde den globale oppvarmingen i sjakk. Skal vi snu trenden, kreves det hurtige og effektive tiltak som reduserer utslippene av klimagasser. Så kom World Wildlife Fund (WWF) med rapporten «Living Planet Report», som viser at minst 60 prosent av verdens dyreliv har forsvunnet siden 1970.

LES HELE RAPPORTEN FRA WWF HER (Ekstern lenke)

Dersom det ikke gjør oss urolige for fremtiden på denne planeten, så vet ikke jeg hva som skal gjøre det.

På mange områder går verden fremover. Menneskeheten lever i gjennomsnitt ti år lenger enn for 40 år siden. 90 prosent av jordas befolkning har tilgang til rent drikkevann. 85 prosent av alle mennesker på jorda over 15 kan lese og skrive. Stadig færre barn må jobbe, mens flere kan gå på skole. Antall land med demokratisk styreform har aldri vært så høyt som nå. Det dør færre i krig, en stadig mindre del av jordas befolkning sulter og legevitenskap og medisiner kurerer langt flere sykdommer i dag enn for noen tiår siden.

Alt dette er utviklingstrekk det er god grunn til å juble over. Spørsmålet er hva det går på bekostning av.

Forskerne beskriver vår epoke på jorda som «The Great Acceleration» (Den store akselerasjonen) – en unik periode i jordas fire-fem milliarder års historie der antall mennesker har økt voldsomt, den økonomiske veksten har vært skyhøy og hvor vårt behov for energi, landområder og vann har skapt en utvikling der vi setter stadig større fotavtrykk på planeten vår. Slikt får konsekvenser.

LES OGSÅ: På besøk hos Ugandas fjellgorillaer

Tilbakegangen av dyrearter forklares med voldsom menneskelig påvirkning gjennom forringelse av leveområder og naturressurser som dyr og mennesker er avhengige av. Utviklingen av nye jordbruksområder skjer på bekostning av urørt natur. 20 prosent av regnskogen i Amazonas har forsvunnet. Overdreven jakt og fangst, spredning av fremmede og innvandrende arter, forurensing og klimaendringer bidrar også til at små og store dyrearter forsvinner.

Alt liv på jorda, også menneskene, er totalt avhengig av et økosystem som fungerer. Naturmangfoldet er helt avgjørende for at vi har tilgang til vann, kan skaffe oss mat, ha et stabilt klima og produsere råvarer. Nå ringer det i alle alarmklokker, men store deler av verden hører ikke etter.

Vi snakker ikke bare om isbjørner, elefanter og store kattedyr som sliter på grunn av klimaendringer og menneskelig aktivitet. Også småkryp som lever i jorda, sopp og bakterier som vi alle er avhengige av for at økosystemet skal virke, reduseres. Disse sørger for en struktur og kjemisk sammensetning i jorda som gjør at ting kan vokse og ta til seg næring, blant annet.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Må vi mase mer om klimakrisen?

I dag er bare en firedel av jordklodens landområder uten preg av menneskelig aktivitet. Innen 2050 regner man med at det arealet blir redusert til en tidel. Den tropiske regnskogen hugges fortsatt ned i voldsomt tempo. Det er her du finner det største mangfoldet av jordas dyr, planter, fugler og innsekter.

Og det stopper ikke der. Insekter og fugler påvirkes også av menneskenes inngrep på planeten. Det gjør kanskje ikke så mye om noen humler, noen fugler eller mygg forsvinner?

Joda, det gjør nok det. Insekter, fugler og noen dyr gjør jobben med å pollinere (bestøve) planter og blomster. Over 20 000 ulike arter gjør denne jobben som vi er avhengige av for å kunne sette mat på bordet. Nå er mange av dem i ferd med å forsvinne.

Det er vanskelig å forestille seg at det bare er ny teknologi skal redde jordas økosystem, slik man kan se for seg at mange av klimautfordringene kan løses. Økonomisk vekst har gitt mange mennesker et bedre liv og løftet millioner ut av fattigdom. Men våre fotavtrykk på jorda kan ikke fortsette med å sette så dype spor som i dag. Enda flere mennesker skal oppleve fremgang, ta i bruk ny teknologi, spise mer næringsrik mat og leve gode liv. Da må denne veksten bli bærekraftig og skje på andre premisser enn vi har sett til nå.

Rapportene er dyster lesning, men det er fortsatt håp for oss. Vi trenger ikke å bli den siste arten som slukker lyset når alt er over. Kanskje er vår trang til overlevelse så stor at vi endrer kurs?

Det enkleste vil være å si at både klimaendringer og reduksjonen i biologisk mangfold skyldes naturlige svingninger. At forskerne tar feil, det har vært ekstremvær og utdøende dyrearter til alle tider. Er du villig til å ta sjansen på det, til tross for alle etterprøvbare, vitenskapelige funn?

LES KOMMENTAREN: Det kan være farlig å ikke tro på ekspertene

En ny kurs er ikke mulig uten globale, forpliktende avtaler og effektive tiltak som stanser ødeleggelsen av naturområder og økosystemer. Skal vi fortsette å leve gode liv her på jorda må urørt natur bevares og vinnes tilbake. Hvordan skal vi få til det? Hvem skal sette seg i førersetet for en slik ny måte å utvikle verden på?

På forsiden nå