Trident Juncture viser fram et endret Nato

Sist handlet det om å gripe inn i et land utenfor Nato. Denne gangen handler det om at et Nato-land blir angrepet.

Franske soldater øver på landgangsoperasjonene under Vip-dagen på Byneset under øvelse Trident Juncture 2018.  Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Saken oppdateres.

Sist Nato samlet troppene til en Trident Juncture-øvelse, handlet det om at alliansen skulle gripe inn i en konflikt i et land utenfor Nato.

Det er liten tvil om at verden har endret seg siden. Den gangen var krisesituasjoner noe som utspilte seg langt, langt borte. I år øver soldatene på at Norge blir invadert av fiende som angriper fra nord. Det reflekterer den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa - og et Nato som har omstilt seg.

«Endringen er knyttet til at vi ser en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon», sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg da jeg intervjuet ham om bord på krigsskipet Esbern Snare. Det kan man trygt kalle en diplomatisk formulering.

Generalsekretær Jens Stoltenberg på vei ombord på Esbern Snare.  Foto: Rune Petter Ness

SE OGSÅ: Jens Stoltenberg til Adresseavisen: - Hensikten er ikke å provosere fram en konflikt

Forverringen av den sikkerhetspolitiske situasjonen skjøt fart med Russlands annektering av Krim i 2014. Siden har spenningen mellom Russland og Nato-landene vært høy. Store militærøvelser som Zapad – en øvelse Russland gjennomfører i samarbeid med Hviterussland – har beveget seg ubehagelig nær grensene til de baltiske landene, der Nato har et såkalt snubletrådforsvar.

Retorikken er også skjerpet: Etter giftangrepet på Sergej og Julia Skripal i London, sa Stoltenberg at russerne måtte slutte med sine «brutale forsøk på å undergrave den internasjonale rettsorden».

Endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen har også ført til at Nato har endret syn på sin egen rolle.

På 2000-tallet prioriterte Nato utenlandsoperasjoner. Det er liten tvil om at mange fremdeles tenker på Nato som en allianse som handler om å gripe inn i andre land, og ikke primært som en forsvarsallianse. Det ble også tydelig her i Trondheim, da et hundretall demonstranter i Tordenskjoldsparken istemte «No skal Nato gå mot øst, Trøndelag får krigen først».

Stoltenberg blir tatt imot på det danske krigsskipet Esbern Snare.  Foto: Rune Petter Ness

LES KOMMENTAREN: Gjøkungen i Nato-reiret

Om årets øvelse hadde bygget på samme scenario som den forrige, en intervensjon i et land utenfor Nato, ville slagordet vært poengtert. For øyeblikket handler det meste i Nato om å styrke evnen til å forsvare medlemslandene mot trusler utenfra, men kanskje enda mer om å avskrekke.

Ifølge Stoltenberg er et av formålene med øvelsen å vise at Nato-alliansen vil forsvare ethvert medlemsland som blir angrepet. Det er en måte å ivareta freden på som handler om å signalisere at prisen for å angripe et Nato-land vil være for høy til at krigshandlinger framstår som en mulighet.

Et element av provokasjon er vanskelig å unngå når Nato viser styrke i nærheten av Russland. Det fikk vi en demonstrert mandag, da det ble kjent at Russland skal prøveskyte missiler like utenfor norsk farvann, i nærheten av Ålesund, Molde, Kristiansund.

Til NTB sa Stoltenberg at «dette er noe som skjer med jevne mellomrom». Joda, russerne øver jevnlig. Men akkurat denne øvelsen er så påfallende plassert i tid og rom at det er umulig å tenke at den er urelatert til Trident Juncture. Klassekampen hevder at Norge har satt krisestab for å håndtere øvelsen. Selv om Justis- og beredskapsdepartmentet avviser påstandene, sitter man igjen med et inntrykk av at russernes øvelse ikke bare er noe som skjer «med jevne mellomrom». At nettavisen aldrimer.no hevder at Nato-styrker jakter på to russiske ubåter utenfor norskekysten, forsterker det inntrykket.

LES OGSÅ: Trusler og krise på årets Nato-toppmøte

De som har vært bekymret for at Trident Juncture vil øke spenningen mellom Norge og Russland vil sannsynligvis ta den russiske aktiviteten utenfor Møre til inntekt for sitt syn på Nato-øvelsen. Spørsmålet er om russernes missiløvelse er en kortvarig reaksjon på Trident Juncture eller om den bærer bud om en mer langvarig nedkjøling.

Jens Stoltenberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen før øvelsen på Byneset tirsdag.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

De som bekymrer seg over om Nato-øvelsen provoserer Russland, bør uansett reflektere litt over størrelsesforholdet mellom Trident Juncture og russiske øvelser som Vostok og Zapad. Zapad ble holdt like ved grensen til de baltiske landene. Selv om det er noe tvil om tallene, skal storøvelsem Vostok (som betyr «øst»), ha involvert over 300 000 soldater.

Sammenliknet med det, er de 50 000 som øver i Norge ikke akkurat en stor provokasjon.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå