En supermakt i forfall

Tirsdag går amerikanerne til urnene for å stemme i mellomvalget. Å se valgkampen er som å se en supermakt i forfall.

Tirsdag er det mellomvalg i USA. Mens republikanerne ligger an til å ta Senatet, har det demokratiske partiet gode sjanser til å få flertall i Kongressen. Bildet viser president Donald Trump, den demokratiske politikeren Alexandria Ocasio-Cortez og milliardæren George Soros.  Foto: Reuters; AP

Saken oppdateres.

Brevbomber. En grufull massakre i synagogen Tree of Life i Pittsburgh, motivert av høyreekstremt jødehat. En «karavane» av migranter fra Sør-Amerika, antakelig asylsøkere, blir kalt «en invasjon» av president Donald Trump. 15 000 soldater blir sendt til grensen for å stoppe dem, selv om de er hundrevis av mil unna grensen. Påstander om at det er terrorister blant dem, blir framsatt uten belegg.

Det er nesten umulig å se den amerikanske mellomvalgkampen uten å føle at man ser en supermakt i forfall.

LES OGSÅ: Enda en helt er nå blitt skurk

En republikansk valgkampvideo beskylder den ungarsk-jødiske milliardæren George Soros for å finansiere Demokratenes kandidater (se video under). Konservative kommentatorer anklager Soros for å gi penger til «karavanen». Retorikken høres ut som et ekko fra Viktor Orbans Ungarn. Den har også fått konsekvenser. Soros var blant dem som mottok brevbomber fra Florida-mannen Cesar Sayoc, sammen med Obama, Hillary Clinton og tv-kanalen CNN.

Tree of Life-terroristen Robert Bowers (som avskydde Trump) hevdet i sosiale medier at Soros står bak en sammensvergelse som går ut på at hvite skal «byttes ut» med innvandrere. Det er tanker fra de mørkeste delene av det ekstreme høyre, der Soros er en personifisering av «globalistene». I høyreekstreme kretser brukes uttrykket «globalist» synonymt med «jødemakten». Koblingen ble synlig da nynazister ropte «Jews will not replace us» under en demonstrasjon i Charlottesville.

LES LEDEREN: Svensk rekord i løgn og bedrag

At elementer av slikt tankegods dukker opp i en amerikansk valgkamp, er skremmende. Forklaringen er antakelig at Trump og republikanerne frykte at de vil miste Representantenes Hus, selv om økonomien går godt. Ifølge FiveThirtyEight, nettstedet til statistikk-guruen Nate Silver, har de bare 15 prosents sjanse til å beholde Huset. Til gjengjeld vinner de antakelig Senatet.

President Donald Trump holder en avslutningstale under et valgkampmøte.  Foto: Susan Walsh, AP

Selv om utnevnelsen av høyesterettsdommerne Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh er viktige for konservative kjernevelgere, har republikanerne fått lite igjen for å ha sittet med flertall i Senatet og Huset i to år. Unntaket er skattereformen som ble vedtatt i 2017. Forsøk på å avskaffe Obamas helsereform har strandet.

Flertall i Huset vil gi Demokratene mulighet til å trappe opp granskningen av valgkampen i 2016, og å etterforske Trumps angivelige skattesnusk. Da kan det republikanernes politikk drukne i avsløringer.

Samtidig finnes det lyspunkter. Unge velgere er mer motivert til å stemme enn på flere tiår. USA har lenge slitt med lav valgdeltakelse. Om flere aldersgrupper blir representert i det politiske systemet, vil det være et framskritt for det amerikanske demokratiet. Men det kan også føre til mer splittelse.

LES OGSÅ: Trump og Putin har snakket sammen i Helsingfors. Det var en urovekkende forestilling.

De unge har blitt mer radikale under Trump. Da jeg bodde på østkysten for noen år siden, var det bare de mest venstrevridde som omfavnet det amerikanerne kaller «demokratisk sosialisme». Nå støtter 39 prosent av unge velgere denne typen politikk. De ønsker blant annet statlig helseomsorg for alle og en mer liberal innvandringspolitikk.

Politikere som Beto O'Rourke fra Texas og Alexandria Ocasio-Cortez fra bydelen Bronx i New York er blant de fremste representantene for denne trenden. Begge står på venstresiden i det Demokratiske partiet.

Demokraten Beto O'Rourke (t. h.) kjemper mot republikaneren Ted Cruz om å få representere Texas i Senatet. 

Mens O'Rourke ligger an til å tape mot den konservative republikaneren Ted Cruz, er Ocasio-Cortez i praksis garantert et mandat til Kongressen 6. november. Motstanderen hennes, republikaneren Anthony Pappas, har mistet støtten fra sitt eget parti etter at det viste seg at han skyldte ekskona 1.5 millioner dollar etter en skilsmisse. Han skal også ha utøvd vold mot henne. De fleste regner ham som sjanseløs.

Politikere som Ocasio-Cortez kan flytte det Demokratiske partiet mot venstre. Det vil glede dem som mener partiet bør motarbeide Trump i større grad, og unge som ønsker seg en større velferdsstat og en politikk som reflekterer interessene til etniske minoriteter i større grad enn i dag. Det er legitime politiske mål, som Demokratene er i sin fulle rett til å forfølge. Men det kan også gjøre amerikansk politikk enda mer uforsonlig.

Siden 90-tallet har demokrater og republikanere vært låst fast i en endeløs kampen situasjon som ble forverret under Obama, og som har fortsatt å tilspisse seg under Trump.

Hvis frontene blir hardere, kan 2018 bare bli en forsmak på presidentvalget i 2020. Alle som bryr seg om USA bør håpe at utviklingen snur. Akkurat nå virker det som en ønskedrøm.

Rettelse: En tidligere versjon av denne artikkelen brukte «Kongressen» som en kortversjon av Representantenes hus, basert på en av artikkelforfatterens uvaner. Det er nå rettet.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå