Skal villmarkens sus bli til sus fra vindmøller?

Flere steder i Trøndelag kan du fortsatt oppleve suset fra villmarken. Men hvor lenge går det før dette erstattes med suset fra vindturbiner på hver knaus og topp?

Vindkraft og urørt natur vil skape store konflikter i årene som kommer. Nå utreder NVE hvilke områder i Norge som er mest egnet for ny vindkraft, men hensynet til å bevare urørte naturområder ligger ikke i disse vurderingene, skriver vår kommentator.  Foto: ARKIVFOTO

Saken oppdateres.

Kan du slå deg til ro med tanken på at 48 prosent av all trøndersk villmark står i fare for å bli berørt av vindkraftutbygging? Eller 62 prosent av villmarka i Finnmark? Totalt for hele landet er det nesten 37 prosent av de urørte landområdene i Norge som foreløpig står på planene for å bli en del av den nasjonale rammen for vindkraftutbygging. Det tas ikke lenger hensyn til urørt natur når slike planer lages.

LES OGSÅ: FN-komité ber om midlertidig stopp i utbyggingen på Storheia

Utbyggingskåte kraftselskap og ordførere mangler ikke på lyst og vilje til å bygge nye anlegg. Konfliktnivået er skyhøyt. Utbygging av grønn og fornybar energi kolliderer med vern av urørt natur. Naturinngrepene er store når industriparker for vindkraft bygges. Det eneste som er sikkert, er at nye planer for vindkraftutbygging kommer til å skape nye konflikter over hele landet i mange år fremover.

Nå arbeider Norges vassdrags- og energidirektorat, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, med å utarbeide en nasjonal ramme for vindkraft på land. Innen 1. april 2019 skal det legges frem en plan som viser hvilke områder i Norge som er mest og minst egnet for fremtidig utbygging. For alle som er opptatt av å bevare urørt natur, er det urovekkende å se på arbeidet de har gjort så langt.

I den foreløpige planen har NVE lagt inn 43 såkalte analyseområder som skal undersøkes nøyere. NVE har vurdert ulike kriterier i sitt arbeid når de har pekt på at enkelte områder er uegnet for vindkraft, men har sett bort fra urørt natur som et eget argument for å ikke bygge vindparker. Regjeringen la nemlig bort begrepet i 2013. Da ble det bestemt at såkalte INON-områder (inngrepsfrie naturområder) ikke lenger skulle være et verktøy som arealpolitikken skulle vurderes etter. Med et slikt utgangspunkt er det all mulig grunn til å frykte for at suset fra villmarka snart blir adskillig svakere. Tidligere opererte Miljødirektoratet med begrepet inngrepsfrie naturområder som ligger enn kilometer eller mer unna tekniske inngrep som bebyggelse eller vei. Nå brukes ikke slike kriterier lenger.

LES OGSÅ: Et gigantisk industriprosjekt på Fosens tak

NVEs plan tar ikke hensyn til urørt natur når nye vindkraftanlegg skal utredes. Men Miljøtidsskriftet Pan har i samarbeid med kartekspertene Topps.no i Trondheim gjort den vurderingen som NVE ikke har foretatt. I det arbeidet har Pan lagt inn beregninger av hvor mye urørt villmark som ligger i de 43 områdene som regnes som egnet for ny vindkraft. For Trøndelags vedkommende viser denne undersøkelsen at 48 prosent av all urørt natur i Trøndelag ligger inne i planområdene som skal vurderes for ny vindkraftutbygging.

Det er ikke slik at NVE mener at det skal poppe opp nye vindmøller i alle disse områdene. Tidligere har de antydet at man til sist vil sitte igjen med 15–20 områder som de mener er mest egnet. Men det er grunn til å bli urolig over at det i planen ikke gjøres vurderinger for å verne den urørte naturen. På den måten kan vi risikere at urørt villmark forsvinner uten at vi egentlig tenker over det. Så lenge vi ikke gir urørt villmark en egen status og kvalitet, er det fort gjort at slike hensyn må vike når lokale politikere og utbyggere finner et egnet sted med frisk bris og en fjelltopp og vil kaste seg på den grønne kraftbølgen.

For alle oss som både er glad i strøm i taklampa og urørt natur, er vindkraft et tveegget sverd. Det kan synes som om at et grønt skifte, med flere elbiler, utfasing av oljefyring og elektrifiserte oljeplattformer, skaper et umettelig behov for miljøvennlige vindmøller over hele landet. Det må vel være bra at Norge slår seg opp på grønn kraftproduksjon og blir Europas grønne batteri. Så kan vi selge ren kraft til andre land slik at de kan kutte ut sine kullkraftverk?

Men er det egentlig så enkelt? Trenger vi all denne kraften i fremtiden, eller risikerer vi å ødelegge store deler av norsk natur fordi vi tar for hardt i på veien mot et grønt skifte? Vi har allerede gitt konsesjoner for en rekke nye kraftverk som skal bygges. I årene fremover vil solceller bli mer og mer vanlig, våtere vær vil gi mer vann i magasinene, og vi vil få bedre isolerte og energisparende bygg. Mye tyder på at det vil finnes nok kraft til alle i mange år fremover ved å gjennomføre allerede vedtatte utbygginger. Kraftoverskuddet i Norge vil trolig øke i årene fremover, uten at vi bygger ut et eneste nytt vindkraftanlegg.

Vi hører stadig at norsk grønn kraft skal vi «redde» Europa og verden. Vi selger fornybar energi til utlandet slik at de kan legge ned kullkraftverkene sine. Det høres jo smart ut. Dagens kvotesystem i EU har gjort eksport av grønn kraft lønnsom, men dette kvotesystemet kommer ikke til å være evig. Det er ikke gitt at det norske grønne batteriet vil virke veldig lenge når det grønne skiftet skyter fart. Det store spørsmålet vi må stille oss er om det er greit å ødelegge så store naturområder her hjemme for å hjelpe andre med å slutte med kullkraft. Kanskje de kunne klart noe av jobben selv?

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

På forsiden nå