Surt eple, slapp drage

Du, jeg, trønderske bedrifter, A/S Norge og Oljefondet har én ting til felles. Vi begynner å merke børsfallet på kroppen.

NEI TAKK: En kvinne løper forbi en Apple-butikk i Beijing. Stadig flere kinesere følger hennes eksempel.  Foto: Ng Han Guan, AP

Saken oppdateres.

Like før jul intervjuet jeg den danske forfatteren Kaspar Colling Nielsen på Litteraturhuset. Han har skrevet den dystopiske romanen «Den danske borgerkrigen 2018-24», som skildrer en tenkt konflikt i Danmark, utløst av en omfattende finanskrise. Da jeg spurte Colling Nielsen om hvorfor han skriver om dystre framtidsscenarier, var et av svarene at det er så mange krefter utenfor vår kontroll som skalter og valter med livene våre. Colling Nielsen, som jobbet i finanssektoren før han ble forfatter, mente at finansmarkedet er én av de kreftene.

Det er en kraft verden, Norge og Trøndelag har begynt å føle på kroppen igjen. For om det er noe som har preget verdensøkonomien etter nyttår, er det teknologigiganten Apples dramatiske fall på børsen. Aksjen falt med ti prosent i løpet av en dag. Grunnen var at ryktene om at smarttelefonsalget avtok, stemte. Inntjeningen, særlig i Kina, hadde falt kraftig.

LES OGSÅ: Hvitsnippforbryternes helvetesmaskin

Fallet kommer på toppen av en børsutvikling som de siste månedene har vært like lystig som det trønderske vinterværet. I flere år jobbet aksjemarkedene for oss. Pensjonskontoer la på seg, Oljefondet vokste og vokste. Nå kan det virke som det er i ferd med å snu.

Apple-fallet rammer ikke bare rike spekulanter. Det rammer helt vanlige nordmenn. Mange har en solid del av pensjonssparingen sin i innskuddsordninger som er avhengige av aksjemarkedet. En kollega sa at pensjonsoppsparingen nå har negativ avkastning - den er mindre verdt enn pengene som er satt inn på kontoen. I tillegg får den norske staten mindre å smøre budsjettene med når Oljefondet synker i verdi. Fondet tapte fem milliarder på Apples fall alene.

DÅRLIG UKE: Oljefondet tapte over fem milliarder kroner på Apples børsfall. Her ved sjef Yngve Slyngstad.  Foto: Meek, Tore; NTB Scanpix

Nordic Semiconductor, det trønderske teknologiselskapet som skaper mest verdi, har blitt rammet av sviktende etterspørsel i det kinesiske markedet. Aksjen har falt med over 35 prosent de siste tre månedene. Om det stemmer at de leverer mikrochips til Apples Ipad-penner, slik en DNB-analytiker hevdet i et intervju med Finansavisen i fjor, kan fallet bli enda dypere.

LES KOMMENTAREN: Den store hjerneflukten

For nordmenn som er kritiske til USAs president Donald Trump, er det fristende å legge skylden for Apples problemer på den pågående handelskonflikten mellom amerikanerne og Kina. Det hintet også Apple-sjef Tim Cook til i et brev til investorene, der han skrev at det kinesiske markedet hadde blitt påvirket av «økende handelsspenninger med USA».

Det virker som en forklaring som først og fremst stiller Apple i et godt lys. Visstnok opplever noen kinesere det som mer patriotisk å kjøpe kinesiske produkter på grunn av handelskrigen. Men Apples sviktende salg handler om noe annnet.

CHIP I TRØBBEL: Det trønderske teknologiselskapet Nordic Semiconductor sliter i det kinesiske markedet. Apples problemer kan gjøre det enda verre.  Foto: Ole Martin Wold; Adresseavisen

I Kina har iPhone lenge vært et statussymbol, men kinesiske produsenter har vært tidligere ute med å legge til nye funksjoner, som muligheten til å ha to SIM-kort samtidig. Med tanke på at kineserne kanskje er verdens mest sofistikerte mobilbrukere - de er for eksempel milevis foran oss nordmenn når det kommer til stemmestyring – har det antakelig rammet Apple hardt. Hvis kineserne rett og slett mener at iPhone ikke er god nok, er det vanskelig å se for seg at Cook har rett når han gir uttrykk for tro på at Apple har en «lys framtid» i Kina. Det lyset framstår mer som en solnedgang.

LES OGSÅ: Overvåkningssamfunnet banker på døren

Enda verre kan det bli hvis Kina går inn i mer langvarig økonomisk nedtur, som noen analytikere frykter vil skje fordi de enorme offentlige investeringene som har holdt hjulene i gang etter finanskrisen, avtar. Europeiske eksportnæringer er avhengige av etterspørsel fra nettopp Kina, så en nedtur i den kinesiske økonomien kan ramme alt fra mikrochipprodusenter til lakseeksportører. For sørtrønderske oppdrettere kan det bli spesielt surt, siden de i sommer endelig fikk signaler om at fisken deres var velkommen på det kinesiske markedet.

Fredag kom nyheten om at den kinesiske sentralbanken vil innføre tiltak som skal gjøre det enklere for bedrifter å få tilgang på kapital. Dermed kan nedturen være avverget for denne gang. Det betyr ikke at noen bør lene seg tilbake. Om det sure eplet får selskap av en slapp drage, blir 2019 fort året der det føles riktig å la pengene hvile i fred i madrassen.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå