Men indrefileten min får du aldri

Når byfolk og rikfolk vil ta fra oss kjøttmiddagen, går nordmenn til et massivt forsvar for biff og pølser på middagsbordet.

Debatten om kjøtt på norske middagsbord får mange til å hoppe i skyttergravene. Tar du pepperbiffen fra en gjennomsnittsnordmann, så blir det bråk, skriver vår kommentator.  Foto: Tegning: Karl Gundersen. Foto: Shutterstock/Scanpix

Saken oppdateres.

Det er ikke så rart vi lar oss hisse opp når den kjøttfrie moralske pekefingeren viftes under nesa vår. Det er lett å bli provosert når Gunnhild Stordalen og EAT mener et akseptabelt inntak av kjøtt ligger på en skive kokt skinke i uka. Det skjer samtidig som eliten og rikfolket flyr verden rundt på konferanser og ferieturer i fly som spyr ut CO2-mengder som kan skremme en norsk bonde på flatmark. Tar du pepperbiffen fra en gjennomsnittsnordmann, så ber du om bråk.

La det være klart med det samme: Jeg liker kjøtt, jakter elg, spiser kjøtt og jeg kommer til å fortsette med det. Jeg kommer ikke til å redde verden ved å bli vegetarianer. Men jeg er ingen klimafornekter og aksepterer dokumenterbare fakta som viser at verdens kjøttproduksjon er et stort bidrag til utslipp av klimagasser som fører til global oppvarming. Nå argumenteres det med at en flytur fra Trondheim til New York slipper ut et hav at klimagasser, og at noen kjøttkaker på middagsbordet bare blir en fjert i sammenligning. Vi kan finne trøst i det, men det blir likevel en nokså fattig form for trøst.

LES OGSÅ: Slik vil forskerne gjøre biffen mer klimavennlig

Så lenge kyr og sau raper og promper metan, kommer vi ikke unna at også kjøttet på middagsbordet må regnes med i vårt totale klimaregnskap. Det er langt lettere å ha sympati og omsorg for kyr, norske bønder og sau i fjellet, enn for bunnlinja til SAS, Norwegian eller Audi. Men det er umulig å komme unna at kjøtt, fly, bensin og diesel er en del av problemet vi må løse for å unngå at ting går riktig ille. Det hjelper lite å argumentere med at det finnes noen som forurenser mer enn meg. Så derfor kan jeg ture frem som jeg vil og satse på at noen andre heller bidrar med å kutte ut en helgetur til London eller Roma.

Debatten om vårt kjøttforbruk har tatt av, og sinnene står i kok rundt frysedisker og kjøkkenbord. Nå har vi så smått vent oss til tanken på å skifte ut dieselbilen med en elektrisk variant, ta bussen til jobben og sortere avfall og redusere plastforbruket. Så kommer det noen som skal ha en mening om hva vi spiser også. Makan til frekkhet. Bønder hopper ned i skyttergravene sine og er redde for fremtiden for seg selv og kua på båsen. Det var langt enklere den gangen oljeindustrien var den store stygge ulven. Det var lett å forstå at eksosen som kom ut bak bilene våre førte til forurensning og global oppvarming. Men en søndagsbiff eller et par kjøttkaker kan da ikke ødelegge jordkloden?

Men dessverre. Kjøttproduksjon, slik den foregår i dag, er en del av klimaproblemet, eller klimautfordringene om du vil. Fortsatt er det transport som er det store problemet, og dersom du kjører mindre bil og flyr litt mindre, vil du kunne bidra til et betydelig dempet klimaavtrykk. Men de som har greie på slikt, mener matproduksjon bidrar til et sted mellom 20 og 30 prosent av den menneskeskapte globale oppvarmingen. Ikke et helt ubetydelig bidrag der altså. Norske bønder har gjort mye for å redusere sine utslipp, og mer skal gjøres i årene som kommer. Det er veldig bra. Men produksjonen av norsk kjøtt, og særlig storfe og sau, bidrar til en varmere klode.

I kjøttregnskapet regnes det inn utslipp knyttet til produksjon av kunstgjødsel, drivstoff på traktorer og landbruksredskaper, transport til slakteri, nedfrysing av matvarer og gassutslipp fra dyr, planter og jord. Sånn sett er det mye næringen kan gjøre sjøl for å redusere utslipp av klimagasser på veien fra fjøs til fat. Det er med andre ord ikke bare en kjøttfri middag eller to i uka som kan bidra i riktig retning.

LES OGSÅ: Dette må vi gjøre for å kutte klimautslipp

Norges Bondelag har som målsetning at norsk landbruk innen 2030 skal produsere mat uten bruk av fossilt drivstoff noen steder i næringskjeden. Det er et hårete og godt mål å jobbe mot. Elektriske traktorer, melkebiler og slaktebiler vil være et viktig bidrag til å gjøre landbruket mer bærekraftig og klimavennlig. Dette er tiltak som bøndene selv kan gjennomføre, og som vil ha stor betydning for en produksjonskjede med mindre utslipp. Mer klimasmart landbruk, reduserte utslipp av klimagasser og en omlegging fra storfe til mer klimavennlig kjøttproduksjon, er en langt mer fremoverlent holdning, enn å presse på for at pølser og kjøttdeig skal stå på så mange middagsbord like ofte som de gjør i dag.

I løpet av de siste tiårene har nordmenns kjøttforbruk økt med om lag åtte prosent. Anbefalingene fra helsemyndighetene er klare, vi bør spise mindre rødt kjøtt og mer fisk. Ikke nødvendigvis bare som et klimatiltak, men også som et tiltak for bedre folkehelse.

Vi må kunne unne oss en biff eller en karbonade også i årene som kommer. Kloden går ikke under av den grunn. Norske bønder skal fortsette med å produsere god og ren mat, ta dyrevelferd på alvor og strekke seg enda mer i klimanøytral retning. Men det er gode grunner til å redusere på inntaket av rødt kjøtt, både av hensyn til klimaet, for å fremme omstilling i landbruket og for å slå et slag for en bedre folkehelse med en sunnere livsstil.

LES OGSÅ: Lyst til å spise mer klimavennlig? Her er sju tips

Havet er fullt av fisk som kan spises. I skogen går det elg, rådyr og hjort som gir oss bærekraftig og kortreist kvalitetskjøtt. Åkrene bugner med grønnsaker som gjør oss sunnere og friskere. Litt mer fra havet, litt mer grønt på tallerkenen og litt mindre rødt kjøtt. Det har de fleste av oss bare godt av. De av oss som har levd en stund har vokst opp med et kosthold som tidligere besto av mindre kjøtt enn vi har i dag, vi levde nokså greie liv også den gangen.

Litt redusert kjøttforbruk, litt mindre bilkjøring og et par flyreiser mindre i året – det er fornuftige bidrag som bør være til å leve med. Både for matglade nordmenn, norske bønder og for klimaet.

Akkurat passelig er nok. Det brukte min bestefar å si. Han visste hva han snakket om.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

På forsiden nå