Klarer Venstre-lederen å ta en «Erna»?

Ryktet om Trine Skei Grandes fall er betydelig overdrevet. Likevel bør partiet jobbe hardere for å bygge opp hennes etterfølgere.

Et bredere parti Selv om Trine Skei Grande er mer populær enn ryktene vil ha det til, er det i hele partiets interesse å bygge opp flere potensielle arvtagere i Venstre. Øverst til venstre: Guri Melby, Abid Raja, Trine Skei Grande, Sveinung Rotevatn og Alfred Bjørlo.   Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

Jeg hadde egentlig tenkt å kalle denne kommentaren «Det er problemer innad i Venstre», men jeg hadde visst brukt den før. Mye kan sies om partiet Venstre, men kjedelig er det ikke. Er det ikke partiets oppslutning bekymringene dreier seg om, så er det partiets gjennomslag, partilederens lederstil eller rett og slett partiets sjel. Som noen mener partiet selger, men det strides om satan er FrP eller Ap.

Det er ikke lett å se hva KrF og Venstre har til felles, bortsett fra å sokne til et slags sentrum. Også i velgerstruktur er de svært ulike. KrF har en stor medlemsmasse og et svært trofast grunnfjell. KrFs problem er at velgerne blir eldre, og få nye kommer til. Nesten som seerne til Dagsrevyen. Venstre har nesten ikke grunnfjell og hadde velgerne deres vært et tv-program så hadde det vært Ex on the Beach. Dårlige målinger og lav lojalitet er likevel ikke til hinder for at Venstre tidvis glimter til og gjør gode valg. I ei tid hvor mange spår både Venstres og Trine Skei Grandes undergang er det verdt å minne om at i åtte av de tolv siste stortingsvalgene har Venstre vært under sperregrensa.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Universitetet som dømmes Nord og ned

Hver gang noen dømmer en politiker nord og ned, tenker jeg på da høyrefolk rundt meg omtalte en viss statsminister som «Erna fjerna» og mente hun aldri ville lykkes. Nå skal det mye til å gjenta den bragden, men det er aldri dumt med litt perspektiv når man skal være spåmann. Nå skal jeg ikke påberope meg å ha snakket med riktig alle i Venstre. Så lite er grunnfjellet dog ikke. Likevel har jeg til gode å høre noen snakke så kritisk om partilederen som blir gjengitt i mediene. Men jeg har heller ikke møtt mange som bare lovpriser henne. De fleste ser Skei Grandes feil og mangler, men anser henne likevel som den beste lederen for partiet akkurat nå. Det er nettopp disse veldig menneskelige trekkene, på godt og vondt, som kjennetegner henne. Hun framstår som et følelsesmenneske, noen ganger fungerer det, andre ganger faller det på steingrunn. Hun snubler stadig i de mest åpenbare feller. Man sier rett og slett ikke om KrFs store seier om fosterreduksjon at dette bare er en to års utsettelse. Jeg skulle sett den samme Skei Grande dersom noen i Høyre hadde sagt at nedleggelsen av pelsdyrnæringa, Venstres store seier fra Jeløya, bare er en «toårig pause».

Mye kan sies om venstrefolk også, men lettpåvirkelige flokkdyr er de ikke. Hvis utenforstående forteller dem at lederen deres er problemet så slår de ring rundt partilederen. Om ikke annet så har hun faktisk holdt partiet over den magiske sperregrensa to valg på rad. Det betyr ikke at det ikke er problemer innad i Venstre. Regjeringsdeltakelsen framstår ikke som en umiddelbar velgersuksess. Historisk er det også slik at det er de små partiene i en allianse som taper oppslutning. Det betyr ikke at små partier ikke bør sitte i regjering. Selv om partiet sliter på målingene bør det bekymre vel så mye at de sliter med å synliggjøre sine gjennomslag. Det stiller enda større krav til å profilere de rette sakene og de riktige personene.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Gapestokken har vi erstattet med Facebook

Frustrasjonen i partiet handler om flere ting. Det er en klassiker at det oppstår et gap i regjeringspartier. De som er en del av regjeringsapparatet ser hvor mye de får gjort, de blir en del av teamet og er som regel strålende fornøyd med sin egen innsats. De som blir værende igjen på Stortinget (eller i partiapparatet) er ikke alltid like imponert. De synes det skjer for lite og går for sakte. Helt uten betydning er det neppe heller at de selv havner i skyggen.

Det blir også snakket om et gryende distriktsopprør. Venstre har over tid mistet mye av sin oppslutning på bygda, særlig Vestlandet, og er blitt et storbyparti. Den åpenbare velgerbastionen er Oslo og Akershus. De folkerike kommunene har en stor del av æren for at Venstre karrer seg til ålreite valg. Det er neppe en lur strategi å prøve å bli litt mer Senterpartiet light.

Samtidig har partiet en stor jobb med å bredde ut partiet, både hva gjelder saker og personer. Å vinne valg handler mest om å få oppmerksomhet om de sakene hvor de har høy troverdighet. Hva har så Venstre å by på? Alt snakket om det «sosialliberale» fyller kun de aller mest frelste venstrehjerter med jubel. Trine Skei Grande er en synlig minister, men kultur trekker nok mer oppmerksomhet enn velgere. Venstre er det grønne partiet for borgerlige velgere, men konkurransen om miljøvelgerne er hard. Sin troverdighet som skoleparti har de forvaltet dårlig de siste årene. Heller ikke posisjonen som et moderne distriktsparti med fokus på gründere har partiet lyktes spesielt med. I tillegg kommer en diffus sekkepost av kjepphester og liberale verdier. Folk er med i Venstre av så ulike årsaker som engasjement for myr, personvern, surrogati eller dyrevern.

Selv om partiet er fattig på saker og velgere, har de mange dyktige politikere å spille på. Det er for meg et mysterium at de ikke bruker sin mest interessante profil, Sveinung Rotevatn, i en mer framskutt posisjon. Forholdet mellom Abid Raja og Trine Skei Grande er et kapittel for seg. Raja er neppe en enkel mann å holde i tømme, men det finnes få av hans like hva kommer til sjarm, engasjement og velgerkontakt. Orkdalingen Guri Melby har i mange år vært en av partiets dyktigste debattanter, og kan profilere partiet i en rekke saker. Nestleder Terje Breivik er siste rest av det gamle Vestlands-Venstre. Suksesshistoriene til Alfred Bjørlo i Eid eller Bjørn Ola Holm i Vikna burde inspirere flere.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Om ikke Trine Skei Grande klarer å ta en «Erna» hva gjelder å snu sin egen popularitet, bør hun la seg inspirere av høyrelederen til å bygge opp et like sterkt lag av potensielle etterfølgere. Det er et sunnhetstegn for et parti at man klarer å gjøre mange gode.


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Trine Skei Grande 
        
            (Foto: Larsen, Håkon Mosvold, NTB scanpix)

Trine Skei Grande  Foto: Larsen, Håkon Mosvold, NTB scanpix

Sveinung Rotevatn  
        
            (Foto: Kallestad, Gorm, NTB scanpix)

Sveinung Rotevatn   Foto: Kallestad, Gorm, NTB scanpix

Abid Raja 
        
            (Foto: Roald, Berit, NTB scanpix)

Abid Raja  Foto: Roald, Berit, NTB scanpix

Guri Melby 
        
            (Foto: Kallestad, Gorm, NTB scanpix)

Guri Melby  Foto: Kallestad, Gorm, NTB scanpix

Alfred Bjørlo 
        
            (Foto: Pedersen, Terje, NTB scanpix)

Alfred Bjørlo  Foto: Pedersen, Terje, NTB scanpix

På forsiden nå