Kjør debatt!

Ungdommelig engasjement, glødende meningsutveksling og full fyr rundt debattbordet. Skoledebatter er viktig og bidrar til å skape engasjement. Derfor må de bestå.

Skoledebatter og skolevalg må de videregående i skolene i Trøndelag sørge for å gjennomføre. Det er viktig for unges engasjement i valget og politikken, skriver vår kommentator. Her fra et skolevalg på Stjørdal i 2015.  Foto: VEGARD EGGEN

Saken oppdateres.

Skoledebattene på de videregående skolene er i fare i Trøndelag etter fylkessammenslåingen.

De har etter hvert blitt en institusjon på de videregående skolene. Foran hvert stortings- og lokalvalg tropper ungdomspolitikerne opp i gymsalene. Meningene brytes så det ljomer i høyttaleranleggene. Det holdes engasjerte innlegg, og angrepene mot de politiske motstanderne flyr mellom ribbevegger og gymnastikkmatter. Ikke alltid like saklig, men friskheten og underholdningsverdien slår en dødskjedelig NRK-debatt med topp-politikerne langt ned i støvlene.

LES OGSÅ: Ungdomsopprør mot færre skoledebatter i Trøndelag

Noen hver med ungdomspolitisk bakgrunn har kanskje gått vel langt i angrep på politiske meningsmotstandere mens fanklubben på gulvet i gymsalen har ledd og jublet, men dette har vært, og skal være, ungdomspolitikernes arena i en valgkamp. Dresskledde 50-åringer som har forsøkt å kjekke seg på denne arenaen, har blitt ordentlig avkledd og avslørt.

Til høsten er det valg igjen, og skolevalgene skal gjennomføres 3. og 4. september som en forsmak på kommune- og fylkestingsvalget. Men en ny situasjon har oppstått i Trøndelag etter sammenslåingen av de to fylkeskommunene. I det gamle Nord-Trøndelag har det de siste årene vært vanlig at fylkeskommunen har stått for gjennomføringen av skoledebattene, valgtorgene og selve skolevalget. I Sør-Trøndelag har dette vært gjennomført av skolene selv, i samarbeid med de ungdomspolitiske partiene.

Forrige uke gjorde kommunikasjonsavdelingen i fylkeskommunene det klart at de ikke har kapasitet til å stå for opplegget på alle 32 videregående skolene i det samlede Trøndelag. I stedet ser de for seg at det arrangeres en sentral debatt ett sted, som sendes direkte på nett til samtlige skoler og hvor elevene på hver skole kan delta via sosiale medier eller på andre måter for å stille spørsmål til ungdomspolitikerne.

Det er åpenbart krevende å gjennomføre et skreddersydd opplegg ved 32 videregående skoler over hele Trøndelag i regi av fylkeskommunen. Nyheten fikk også representanter fra en rekke ungdomspartier til å reagere. De ser på skolevalgene som en viktig arena for å diskutere, møte elevene og tørne sammen i frisk debatt som kan engasjere unge mennesker til også å stemme ved det «ordentlige» valget.

Saken var tirsdag oppe i fylkesutvalget i Trøndelag. Flere politikere der var bekymret for det nye opplegget og understreket viktigheten av at de videregående skolene i Trøndelag legger forholdene til rette for politisk debatt og engasjement i valgkampen. Det skulle bare mangle. Svaret fra fylkesrådmannen viser at fylkeskommunen skal fortsette å legge forholdene til rette for at det skal gjennomføres politiske debatter på hver enkelt skole også til høsten. Dette skal sparkes i gang med en sentral debatt som sendes på nettet til alle skolene i Trøndelag.

Det kan være en god løsning forutsatt at rektorer og administrasjonen ved hver enkelt av de 32 videregående skolene i Trøndelag ser nødvendigheten av å sette valgkamp og politisk debatt inn i skolekalenderen. For skolevalg og skoledebatter må vi ha, selv om fylkeskommunen ikke kan reise rundt å arrangere det på 32 skoler.

Nå må rektorer, elevråd og ungdomspolitikerne sørge for at Unge Høyre, AUF og Senterungdommen fortsatt kan slå i bordet og rope ut sine appeller til vill applaus og latter i gymsaler og aulaer på de videregående skolene i Trøndelag. At administrasjonen i det gamle Nord-Trøndelag tidligere sørget for et opplegg for de 11 skolene i nord, var vel og bra. Men nå er det nye tider i Trøndelag, og her må hver enkelt skole legge seg i selene.

En nettsendt skoledebatt er ikke nok til å skape det engasjementet som må til for at elevene i den videregående skolen skal gjøre seg opp en mening, engasjere seg og levere inn sin stemmeseddel. Skal skolen bidra til å skape samfunnsengasjement og få unge mennesker som vil påvirke og delta i politikken, må det legges til rette for det på alle skolene.

I et kommune- og fylkestingsvalg er det enda viktigere at de lokale kandidatene deltar og at de lokale spørsmålene blir diskutert. Det kan være helt andre politiske spørsmål som opptar elever i Meldal enn blant elvene ved en av byskolene i Trondheim eller Steinkjer. Derfor trenger vi debatter på samtlige skoler, der elever og ungdomspolitikere kan snakke sammen etterpå – ansikt til ansikt. Og der elevene kan stemme på de kandidatene og sakene som ligger dem nærmest. Både i skolevalget 3. og 4. september, og på valgdagen 9. september.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

På forsiden nå