Kommentar

Nå rømmer også oppdrettsnæringen til havs

En kraftig vekst i havbruksnæringen forutsetter mer plass. Den finner næringen offshore, men nå blir det kamp om plassen til havs.

Statsminister Erna Solberg sier sjømatnæringen vil spille en sentral rolle for veksten i norsk økonomi. Hun la til at utviklingen i sjømatnæringen ikke kan utvikles på følelser, men på kunnskap.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Kystsonen i Midt-Norge er teppebelagt av aktivitet og restriksjoner. Presset på kystlandskapet har allerede skapt konflikter, spesielt på land der vindkraftutbyggingen nå utfordrer naturen. Det samme er i ferd med å skje i sjøen med en voksende havbruksnæringen. Begge næringene ser derfor nå utover havet, men en utbygging offshore krever mye kapital og ny teknologi. På årskonferansen til Sjømat Norge i Trondheim denne uke snakket næringen om «et blått taktskifte».

LES OGSÅ: Rekordomsetning av laks og sjømat

Samme dag som sjømatnæringen våknet opp til rekordtall for første kvartal i år, kunne statsminister Erna Solberg fortelle salen at regjeringen ønsker fortsatt vekst i havbruksnæringen, og at den vil legge til rette for det, blant annet vil det bli en ny runde med konsesjoner i områder som tåler vekst. Ny vekst skal nemlig være bærekraftig, og i flere områder i Norge er miljøbelastningen allerede stor nok.

Den kraftige veksten i oppdrettsnæringen er ikke så ulik utbyggingen av oljenæringen, og de siste årene også for utviklingen innenfor vindkraft. I alle tilfellene er det utviklet ny næring som er blitt svært viktig for verdiskapingen, og som også er blitt meget lønnsom. Men med all rask vekst har også disse næringene voksesmerter.

Tidligere fiskeri-, olje- og energiminister Eivind Reiten ba oppdrettsnæringen lære av oljenæringen - både hva de gjorde rett, men ikke minst hva de gjorde feil. Det gjelder blant annet å unngå å gå i kostnadsfella. Spesielt i en tid hvor lønnsomheten er svært god. Det betyr at havbruksnæringen må jage innovasjon i alle ledd, men også ta bærekraften på alvor. I spørsmål om grunnrenteskatt, den såkalte lakseskatten, oppfordret Reiten næringen om å være mer på banen når nytt skatteregime blir utformet. For det vil komme, i en aller annen form, mente han.

LES OGSÅ: Salmar økte overskudd med halvannen milliard

Oppdrettsnæringen har store ambisjoner. Potensialet innenfor sjømat er en femdobling av verdiskaping frem mot 2050, men det forutsetter en årlig investering på 80 milliarder kroner. Spørsmålet er hvordan de skal nå dette målet i en næring som sliter med press på arealet, usikkerhet rundt rammebetingelsene, usikkerhet om handelsavtaler og et regelverk og byråkrati, som nærmest ble betegnet som hinsides all fornuft, Blant annet blir næringen «styrt» av seks departementer, 4-5 forvaltningsnivåer og 23 tilsynsorganer.

Laksegründer Gustav Witzøe i Salmar lar imidlertid ikke all usikkerheten hindre videre satsing. Som en av flere havbruksselskaper i Trøndelag har Salmar ligget i forkant både når det gjelder effektivisering av driften, og gjennom å holde kostnadene lavest mulig i produksjonen. Men Frøya-konsernet er også tidlig ute med å løse arealkonflikten. Selskapet var først ute med å søke om utviklingskonsesjon på havmerden, Oceanfarm, som nå er i full drift utenfor Trøndelag. Salmar har også fått klarsignal til en ny og dobbelt så stor havmerd. Denne kan være på plass om to år.

LES OGSÅ: Nå må vi ta den store debatten om vind

Skal oppdrettsnæringen vokse videre må det skje enten på land eller til havs. Å flytte produksjon av laks på land krever store arealer, og det utnytter heller ikke fortrinnet i havet på samme måte som sjøbaserte anlegg. Å satse på havmerder krever store investeringer, men restriksjonene er langt færre og lusproblemet mindre.

På sjømatkonferansen la flere vekt på at kapital til investeringer var det minste problemet, både av nasjonal og internasjonal kapital. Men å investere i ny teknologi for blant annet å utvikle helt nye prosjekter offshore, krever forutsigbarhet og fornuftig risiko. Her ligger deler av havbruksnæringen foreløpig litt på været, med unntak av noen store selskaper som Salmar. Derfor er det også innenfor offshore havbruk, som det er for fremtidig produksjon av havvind, nødvendig med et samarbeid mellom offentlige og private aktører - det næringen kaller en «blå dugnad».

Fordeling av fremtidige, nye laksekonsesjoner vil gå til de selskapene som kan vise til en bærekraftig og miljørettet produksjon. Det er også de samme selskapene som ligger fremst i utviklingen av ny teknologi. Foreløpig taler mye for at denne utviklingen skjer offshore. En kombinasjon med havvind og havmerder er gunstig ettersom næringen også jobber for økt elektrifisering. En slik satsing vil være et lite, men viktig skritt mot det blå taktskiftet.

Hør våre kommentatorer snakke om pressekritikk fra Bar Vulkan, Wara-saken, Black Box og Åges jubileum

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel









Salmargründer Gustav Witzøe er godt i gang med satsingen på offshore lakseoppdrett. Her under frakten av den nye havmerden. 
        
            (Foto: Terje Svaan)

Salmargründer Gustav Witzøe er godt i gang med satsingen på offshore lakseoppdrett. Her under frakten av den nye havmerden.  Foto: Terje Svaan

På forsiden nå