Nå har også ørna blitt trønder

Havørna har blitt trøndersk. Den har i alle fall blitt den nye fylkesfuglen til et sammenslått Trøndelag. Men er ørna den fuglen som representerer oss best?

Havørna er Trøndelags fylkesfugl, men er det den som representerer trøndersk fugleliv aller best? Det kunne blitt tjeld (nederst til venstre) eller skjære (i midten), men aller helst hadde jeg foretrukket kjøttmeisa (nederst til høyre) som den beste representanten for de trønderske fuglene, skriver vår kommentator.   Foto: Arkivfoto

Saken oppdateres.

Ørna bryr seg katta om det, og fortsetter nok med sitt til tross for utnevnelsen. Debatten i fuglemiljøet har pågått lenge. Ørna har landet. Eller egentlig er det vel Norsk ornitologisk forening i Trøndelag som har landet på havørna som den trønderske fylkesfuglen.

På mange måter er havørna selveste kongen i den norske fuglefaunaen. Og dermed kanskje et naturlig valg for oss selvsikre trøndere som har fått egen fylkeskommunal skrytesang etter sammenslåingen, har dominert norsk fotball i en mannsalder og kan snuble over trønderske OL- og VM-vinnere på samvirkelaget i nesten hver ei bygd. Havørna er stor, smart, sky og ruver på toppen av næringskjeden. Akkurat som oss trøndere, eller?

LES OGSÅ: Ber trondhjemmere om hjelp til kråketelling

Folk i fjellbygdene har knapt nok sett ei havørn. Men på kysten har de alle fleste et forhold til denne luftens baron. De fleste på godt, men også noen på vondt. Å være likt av mange, men mislikt av noen få, passer jo sånn sett en trøndersk fugl. De aller fleste har et forhold til havørna og den tar plass så snart den entrer ringen, akkurat som en trønder. Sånn sett fortjener den hedersplassen som fylkesfugl.

Jeg lever godt med at fuglefolket valgte havørna, men det var jo mange andre kandidater også. I finaleheatet sto det mellom tjeld, havørn, horndykker, lavskrike, kornkråke og skjære. Det er mange gode kandidater der som lett kunne blitt erklært trøndersk en gang for alle.

Flere fylkeslag i Norsk ornitologisk forening har utropt sin egen fylkesfugl. Mens Buskerud valgte den lille og forsiktige blåmeisen, tok Rogaland vipa under sine vinger. Nordlendingene digger ærfugl, og dermed ble den et naturlig valg i nabofylket mot nord.

Mange av oss setter pris på fuglene rundt oss. Vi liker både pipp-pipper, gakk-gakker og annet med fjær. Vi mater dem på fuglebrettet, vi setter opp fuglekasser til dem og vi koser oss med gjensynet på våren når mange av dem vender tilbake til trønderske kyster, hager, skog og fjell.

LES OGSÅ: Gjestekommentar: Fuglene trenger flere fisende kyr

Det kunne lett ha blitt tjelden som gikk av med seieren som trøndersk fylkesfugl utfra diskusjonen på Facebook. Ikke bare har den RBK-drakta på seg. Men den er for mange av oss selve varslet på våren når den plutselig er på plass i fjæra med sine karakteristiske lyder. Først når tjelden er på plass, er det vår i Trøndelag. Mange hadde nok ønsket at denne litt snåle vadefuglen kunne blitt vår fylkesfugl. Men den har en alvorlig ulempe ved seg. Jeg vet ikke om ornitologene hadde det med i sine vurderinger da ørna ble foretrukket, men det skulle tatt seg ut at en art som rømmer Trøndelag vinterstid, hadde gått av med seieren.

Skal du være fylkesfugl, bør du i det minste like å være i Trøndelag, sommer som vinter. Riktignok er det mange trøndere som også stikker av til varmere strøk når vinteren kommer, så tjeldens forakt for norsk vinter er ikke helt unik. Men det tar seg ikke ut å bli selveste fylkesfuglen når du holder på slik.

En annen krabat med de riktige RBK-fargene kunne også ha vunnet. Skjæra er en typisk trønder. Stor i kjeften, bråkete, tar mye plass og er en fugl man både blir glad i, fascinert av, men også drittlei av til tider. Akkurat som en RBK-supporter i Oslo i cupfinalehelga. Den har også vett nok til å holde seg i Trøndelag både sommer og vinter. I tillegg er skjæra en av våre mest intelligente fugler, så sånn sett passer den inn her oppe. Men selv om sjura har mye bra med seg, ble den åpenbart for hverdagslig for fuglefolket når førsteplassen skulle kåres.

Hadde jeg fått bestemme, og det får jeg jo sjelden, så hadde det blitt kjøttmeis. Den er liten og tøff, smart i hodet og svært tilpasningsdyktig. Over hele fylket bor det kjøttmeisfamilier som holder på med sitt, i bygd og i by. Tellingen av hagefugler som ornitologene gjennomfører årlig, viser dessuten at det er kjøttmeis folk flest ser når de titter ut i hagene sine i Trøndelag.

Det er kanskje tøft å holde seg med ørn som fylkesfugl, jeg ser det poenget. Men jeg tror kjøttmeisen har et lynne som passer trønderne bedre. Den er tilpasningsdyktig, stiller ikke så store krav og er lite sky overfor mennesker. De er intelligente og sosiale fugler som lever i flokker og lærer av hverandre. Den arbeider hardt og står tidlig opp om morran for å samle mat, er glad i kjøtt og priser våren med sin enkle, men fine sang.

Tenk om alle trøndere var som kjøttmeisen.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

På forsiden nå