Blåser liv i et KrF vi har sett lite til

Det er neppe enkelt å være Kjell Ingolf Ropstad om dagen. Han kan trøste seg med at han har fått nye fans blant trønderske næringslivstopper.

Kjell Ingolf Ropstad viste fram et annet KrF da han før påske hadde møte med trønderske næringslivstopper.  Foto: Ruud, Vidar, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Til helga samles Kristelig Folkeparti til landsmøte i Stavanger. Sist partiet var samlet var under det høydramatiske møtet der KrF med knappest mulig flertall valgte den blå siden. Det var etter seks ukers unntakstilstand der det politiske Norge holdt pusten, det oppsto paniske tilstander innad i Høyre, Støre luftet statsministerdressen, og sakte-tv nådde sitt definitive toppunkt med å sende KrFs fylkesårsmøter minutt for minutt. Mindre dramatisk var det heller ikke da et knapt flertall i partiets landsstyre sa ja til regjering med Høyre, Frp og Venstre etter å ha vært innestengt på møterommet «Rakne» på Gardermoen i sju timer. Også partiet var nær ved å rakne den dagen.

LES KOMMENTAREN: Klimaets frelser den ene dagen, naturens fiende den neste. Hva kan vi lære av vindkraftdebatten?

Etter at KrF forsvant inn i regjering, har det vært ganske stille. Helgas landsmøte vil mest av alt være en slags «rehab». Partiet må samle seg, slikke sår og finne ut av det med hverandre. Det har falt noen harde ord underveis. Det gikk noen kuler varmt, som de sier i politikken. Svake meningsmålinger letter ikke akkurat på stemninga. Det er ingen liten jobb den påtroppende partilederen Kjell Ingolf Ropstad får. Ikke bare må han samle partiet. Han må bevise at både sidevalget og regjeringsdeltakelsen var riktig. Det er ikke gjort med et trylleslag. Uavhengig av sidevalg har KrF store utfordringer med å finne sin begrunnelse i norsk politikk. Velgergrunnlaget deres er i full forvitring. Å være et lite parti i en regjeringskoalisjon er heller ikke en god oppskrift på velgersuksess. Ropstad har rett nok vært en slags kronprins i partiet og hatt det tunge vervet som finanspolitisk talsmann. Få hadde likevel spådd at han i løpet av noen få uker skulle få en så formidabel oppgave. Kanskje minst av alle ham selv.

Litt inspirasjon kan Ropstad finne i et møte han hadde med et tredvetalls trønderske næringslivsledere og samfunnstopper i Sparebanken Midt-Norges lokaler før påske. Et spenningsmoment for noen av oss var hvordan den unge sørlendingen ville slå an i en landsdel hvor bedehusene har magre kår. Ropstad snakket om å bygge samfunnet nedenfra, med familien som den viktigste byggesteinen. Han snakket om menneskeverdet, og verdien av å ha et arbeid å gå til. Han var innom forvalteransvaret, det å overlate gården i bedre stand enn man fikk den. Han snakket om selveierdemokratiet, og behovet for å spre makt og kapital.

Ropstad snakket videre om familiebedriftene, behovet for små og mellomstore bedrifter og de kristne verdiene nøysomhet og ansvarlighet. Forbildet er Hans Nielsen Hauge, som i tillegg til sin religiøse virksomhet var opptatt av arbeid. Han så på lediggang som et onde som en kristen skulle unngå. Selv gikk han med strikketøy på landeveien og deltok i gårdsarbeid sammen med dem han bodde hos. Hauge var også en gründertype som ville sikre et økonomisk grunnlag for sin virksomhet. Overskuddet brukte han til å etablere nye industriforetak. Hvor usannsynlig det enn framsto i forkant, var det som Ropstad kom til sine egne: «Spot on». «Dette var fantastisk å høre». «Innledninga di traff meg midt i hjertet». «Tanken har aldri slått meg, men nå frister det å stemme KrF». Det var ingenting å si på responsen.

De siste årene har KrF særlig blitt forbundet med saker som bistand, asyl, barnefattigdom og ulike typer stønader og støtteordninger. Profilen har vært litt SV-aktig, om man kan si det. Særlig på Vestlandet og Sørlandet har KrF tradisjonelt også vært et næringsparti. Mange bedriftsledere har vært aktive i partiet. Et eksempel er Per Sævik, skipsrederen fra Fosnavåg i Møre og Romsdal. Det har gått en linje mellom bedehusene og bedriftene der mammon ikke har vært helt fremmed. Denne delen av partiet har vært usynlig del i mange år. Kanskje kan den nye partilederen lykkes med å blåse liv i et KrF vi har sett lite til de siste årene: Næringslivspartiet.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

På forsiden nå