Kronikk

På tide å skrive om «Vinsjan på kaia»

Norge er en av verdens fremste sjøfartsnasjoner. Derfor må vi ta et lederskap på det grønne skiftet i internasjonal skipsfart.

Cruiseskip er svært belastende for nærmiljøet, ikke bare på grunn av CO2-utslippet, men også fordi tradisjonelle brenselsmotorer slipper helseskadelige partikler ut i luften. Ved hjelp av strømforsyning fra land kan utslippene reduseres til nærmest ingenting mens skipene ligger til kai, skriver kronikkforfatteren.   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Norge har lang historie som internasjonal sjøfartsnasjon. Sentralt i historien står Trøndelag, og det som kanskje fanger de sentrale følelsene i sjømannshistoriene er DDE med «Vinsjan på kaia».

Men i det grønne skiftet må sangen skrives om. Strofen «Finast parfymen va lukta tå olje og sjø» må dessverre tas ut. For oljen erstattes med gass og elektrisitet som verken lukter eller forurenser.

LES OGSÅ: DDE reiser til Murmansk for å lage «Vinsjan på kaia»-dokumentar

Skipsfarten står nå for rundt 2,5 prosent av alt klimautslipp i verden, ifølge tall fra FNs maritime organisasjon (IMO). Økt globalisering og handel fører til mer frakt av varer, noe som går på bekostning av miljøet i og rundt havet. IMOs beregninger sier videre at utslippene vil dobles frem mot 2050. Foreløpig er det lite som gjøres for å kutte miljøbelastningene internasjonalt, til tross for at verden kunne redusert utslippene med tre fjerdedeler, om vi bare hadde tatt i bruk den teknologien og de metodene vi allerede har tilgang på, ifølge IMO. Bunnlinjen er at skipsnæringen har mulighet til å redusere klimaavtrykket sitt. Om den vil.

Trond F. Mellingsæter  Foto: Kjell A. Olsen

Langs norskekysten er lukta tå olje er allerede på vei ut av de 130 fergestrekningene våre. Regjeringens krav om at alle nye ferger skal være null- og lavutslipp, vekker internasjonal oppmerksomhet, og i 2021 vil Norge ha mer enn 60 batteridrevne ferger rundt om i landet. I Trondheim har vi tatt fergesatsingen enda lenger. Gjennom NTNUs utvikling av MilliAmper, en liten elektrisk og førerløs passasjerferge, skal det med tiden bli like enkelt å krysse Nidelven som det er å ta heis opp til tiende etasje.

LES OGSÅ: Havna får 16 millioner til landstrøm

På samme måte ser vi også at diskusjonen om landstrøm for cruiseskip får stadig større oppslutning. Cruiseskip er svært belastende for nærmiljøet, ikke bare på grunn av CO2-utslippet, men også fordi tradisjonelle brenselsmotorer slipper helseskadelige partikler ut i luften. Ved hjelp av strømforsyning fra land kan utslippene reduseres til nærmest ingenting mens skipene ligger til kai. Her har Trondheim kommune og Trondheim Havn en offensiv satsing og legger godt til rette for landstrøm. Ordningen blir viktig å få på plass raskt, da vi fjor satte ny rekord for antall cruiseskipsbesøk i Trondheim med 85 skip som la til kai.

De som tar hurtigruta fra Bergen via Mo og nesten til Murmansk kan glede seg over at cruise-rederiene også tar et miljøansvar. Søsterskipene Roald Amundsen og Fridtjof Nansen bygges med et hybridsystem med dieselmotorer og batteripakker som reduserer CO2-utslippet og drivstofforbruket med 20 prosent. Og vi i Trondheim får allerede i sommer besøk av MS Roald Amundsen.

I det grønne skiftet må man også tenke helhetlig rundt transportløsninger. Skipsnæringen kan som IMO påpeker, spille en viktig rolle for å avlaste andre typer transport. Ett stort lasteskip kan erstatte opptil fire hundre trailere. Derfor har regjeringen satt i gang en egen satsing for å få godstransport over fra vei til sjø. Men andre ord skal silketørklene fortsatt komme fra Kina, men de skal fraktes på en mer miljøvennlig måte.

LES OGSÅ: - Ocean Space Centre er nødvendig for å gjøre skipsflåten utslippsfri

Her kan det maritime kunnskapsmiljøet i Trondheim, med blant annet NTNU og Sintef i spissen, spille en viktig rolle. Blant annet var Ocean Space Centre med på byggingen og testingen av skipsmodellen til verdens første helelektriske og autonome containerskip, Yara Birkeland. Innen 2020 vil dette skipet alene kunne erstatte nærmere 40 000 vogntog med trelast eller andre varer i året, helt uten CO2-utslipp.

Så hvor kommer kontoristen fra Steinkjer inn, om vi skal dreie tilbake til DDE? Kontoristene i banken vår stiller i hvert fall spørsmålet om hvordan vi kan bidra til det grønne skiftet til sjøs. Mye av årsaken til rederienes manglende satsinger på miljøvennlige skip er nettopp finansieringsordningene. Derfor har Danske Bank engasjert seg i Grønt Kystfartsprogram – et samarbeid mellom flere ulike ekspertmiljøer, inkludert DNV GL og Norges Rederiforbund. Sammen jobber vi mot et felles mål om å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart i Norge, drevet med null- og lavutslippsløsninger. Som bank bidrar vi som ekspert på økonomi, lønnsomhet og finansiering. Derfor er vårt bidrag til løsningen å undersøke hvordan Norge nå og i fremtiden kan bli bedre på å finansiere, substituere og skape riktige finansieringsmekanismer for grønn skipsfart. På denne måten vil vi gjøre det mer attraktivt å investere i grønne skip.

LES OGSÅ: - Ny og bedre løsning for Ocean Space Centre

Så langt er undersøkelsene våre entydige: Det er ikke enkelt nok for rederiene å velge miljøvennlige løsninger. Vi må ikke bare gjøre det enklere, men vi må også gjøre det lønnsomt å bytte ut gamle, fossile skip, med nye og grønne skip.

I tillegg til finansiering må også de riktige støtteordningene være på plass. Yara Birkeland hadde aldri blitt bygd uten de 133 millioner kronene som ble gitt i støtte fra Enova. Derfor trenger Norge nye og flere ordninger som gjør det mer lønnsomt og sikkert, både å investere i og å bidra til å utvikle nye løsninger. Rederiene og vi som bank trenger at støtteordninger fra NOx-fondet, Innovasjon Norge, Enova, med flere, både i Norge og EU, styrkes ytterligere.

Norge har allerede vist at miljøsatsinger fungerer, og vi har vært en internasjonal ledestjerne når det kommer til overgangen til elbiler og -ferger. Nå trenger vi en tilsvarende satsing på grønn skipsfart. Det betyr at vi må gjøre nok en endring i DDEs klassiker. Den siste sjømann har ikke mønstra av.

Hør våre kommentatorer snakke om vindmøllekrangel, fødetilbudkrangel, påske, påskekrim og Game of Thrones

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre

På forsiden nå