Miljøpartiet de røde

Rødt vil skru igjen oljekranene. Og vinne fagbevegelsen. Det blir lettere sagt enn gjort.

Rødt vedtok 20 punkter for en ny industriell revolusjon på landsmøtet i helgen. Men det må nok mer til før fagorganiserte i oljebransjen omfavner partiets planer for norsk sokkel. Her er partisekretær Benedikte Pryneid Hansen, 2. nestleder Silje Josten Kjosbakken og partileder Bjørnar Moxnes under Rødts landsmøte lørdag.   Foto: Ola Vatn / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Etter en lang og følelsesladet debatt om K-ordet, overlevde «kommunisme» i Rødts nye prinsipprogram. Neste landsmøte står slaget om O-ordet. Oljepolitikken møter motbør internt.

For mens de færreste leser prinsipprogram før de velger parti, bryr de fleste seg om hva partiet de stemmer på mener om arbeidsplassene deres.

Rødt har programfestet et mål om at minst 90 prosent av oljeutvinningen skal være stanset i 2030. Altså om 11 år. Partiet sier også blankt nei til å lete etter mer olje på norsk sokkel.

Mange i fagbevegelsen fikk øynene opp for Rødt da de ledet an i kampen mot EUs energiunion, Acer. I sin tale til landsmøtet fredag fremstilte partileder Bjørnar Moxnes Rødt som fagbevegelsens beste venn. Men selv om Rødt vokser, er de fortsatt et miniparti.

Meningsmålinger viser riktignok at de har doblet oppslutningen blant Fellesforbundets medlemmer fra 2017 til 2019. Men de er likevel på fattige fire prosent i målingen Ipsos gjennomførte i mars. Selv om Ap går litt tilbake, er de soleklart størst med en oppslutning på 48 prosent.

Derfor ligger ikke Arbeiderpartiets strateger søvnløse når Rødt varsler kamp om de fagorganiserte i privat sektor. Om Rødt skulle fortsette å vokse, vet Ap at de kan bruke Rødts oljepolitikk for å stagge fremgangen.

Mimir Kristjánsson mener Rødt har hørt for lite på arbeiderne og for mye på miljøbevegelsen i utformingen av partiets oljepolitikk.   Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

Også Rødts listetopp i Stavanger, Mímir Kristjánsson, ser at dette kan ødelegge for dem i valgkampen. I Adresseavisen lørdag varslet han omkamp om partiets oljepolitikk når nytt arbeidsprogram skal vedtas i 2021. Partiprofilen fra oljefylket Rogaland frykter at dagens politikk gjør Rødt uspiselige i deler av fagbevegelsen.

Det er lett å skjønne hvorfor han gruer seg til å møte oljearbeidere på stand. Bare se på reaksjonene Arbeiderpartiet møtte da de sa nei til å sjekke mulighetene for oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja tidligere i vår.

Mens AUF og miljøvernerne danset på Youngstorget, ble vedtaket møtt med raseri, utmeldinger og beskyldninger om svik fra Fellesforbundet. Forbundet har heller ikke glemt at Arbeiderpartiets Espen Barth Eide i januar åpnet for å svekke ordningen som gir skattefordeler til selskaper som leter etter olje. Sist uke meldte VG at en rekke fremtredende tillitsvalgte i Bergen ber Ap-ledelsen fjerne ham som partiets klimapolitiske talsmann.

AUF-leder Ina Libak jublet over oljevedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte i april. Men i deler av fagbevegelsen reagerte mange med sinne over at Ap sier nei til konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.   Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det er vanskelig å se for seg at Rødt skal vinne denne gjengen og samtidig overby SV i klimapolitikken. Så hva gjør Rødt når to politiske ambisjoner kolliderer, med klima på den ene siden og oljeindustrien på den andre? De forsyner seg av oljefondet.

Gjennom nasjonale fond for industri og infrastruktur vil de bruke oljekroner på å investere i norsk industri, utvikle ny teknologi og bygge ut jernbanen og kollektivtrafikken. Ved noen innhugg i sparegrisen skal de de redde både kloden og industriarbeidsplassene i Norge.

Det høres kanskje fengende ut når Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier at han heller vil bruke av oljefondet til å investere i miljøvennlig industri, enn å kjøpe handlegater i London. Men det er risikabelt å kjøpe seg ut av omstillingene norsk økonomi og industri må gjennom.

For hva om staten bommer og investerer deler av oljefondet i prosjekter som ikke blir lønnsomme, samtidig som inntektene fra oljenæringen forsvinner? Det kan fort koste flere arbeidsplasser enn det Rødt hevder å skulle redde. Uansett hvor vellykket investeringene skulle bli, vil ikke Rødts «nye industrielle revolusjon» erstatte de over 170 000 arbeidsplassene i oljenæringen på 11 år.

Det vet de som jobber der.


På forsiden nå