Kronikk

Vi må snakke mer om gjeld

Nordmenns forbruksgjeld har økt med 11 milliarder siden i fjor, og samlet sett skylder vi 117 milliarder kroner. Samtidig har 470 000 forbrukslån gått til inkasso. Vi i NAV møter de mange fortvilte menneskene og ødelagte familier bak tallene. 

For at vi i NAV skal kunne gi god hjelp til mennesker med økonomiske problemer, må arbeidet med økonomisk rådgiving og gjeldsrådgiving styrkes, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Ole Martin Wold

Saken oppdateres.

Tallene ovenfor er hentet fra Finanstilsynets siste utgave av Finansielt utsyn, som kom i juni. Som prosjektleder i NAV for Kompetansesenteret for gjeldsrådgiving var rapporten ingen lystig lesing.

LES OGSÅ: Fornuftig med innsyn i folks forbruksgjeld

På spørsmål om jeg er overrasket over utviklingen, så er svaret: Nei, egentlig ikke. Men jeg blir urolig av å se at trenden med økt gjeldsbelastning i husholdningene fortsetter. Urolig, fordi vi i NAV daglig ser hvilke konsekvenser det kan ha for dem som ikke klarer å betjene gjelden. Vi ser at husholdninger havarerer, at mange må gå fra sine hus, at forhold og ekteskap ryker, og at mange barn får en vanskeligere hverdag på grunn av foreldrenes økonomiske problemer.

Vi observerer videre at flere som har økonomiske utfordringer forsøker å kompensere dette med pengespill på nett. Det har vært en ganske stor økning i saker der personer har spilt bort både én og to millioner kroner på relativt kort tid. Noen har sågar gjort det uten at den andre parten i forholdet har hatt kjennskap til låneopptakene. I slike saker er det mer regelen enn unntaket at samlivsbrudd oppstår, og barn må skifte bolig. For noen barn innebærer dette kanskje ny skole og nytt oppvekstmiljø.

LES OGSÅ: Slik blir de nye kravene for å gi ut forbrukslån

Hvem har så ansvaret? Vel, er du fylt 18 år kan du skrive under på gjeldsbrev og dermed ansvarlig for gjelden du opptar. Mange tenker nok ikke tilstrekkelig gjennom dette, og det gjelder både unge og eldre. Videre kan ulykker skje uten forvarsel; folk kan miste jobben, bli syke, gjennomgå et samlivsbrudd, havne i en ulykke, eller miste en de har nær. Slike livshendelser innebærer for mange at økonomien blir presset. Hos andre skyldes vanskelig økonomi et stort overforbruk.

Gjennom de siste årene har banker som spesialiserer seg på forbrukslån, blitt en vekstnæring. Disse er mer enn villige til å låne ut penger – de tar seg godt betalt og får derav solide overskudd. Vi ser at forbrukslån og kredittkort går igjen i alle sakene som vårt gjeldsrådgivingssenter behandler. Og det går for oss klart fram at flere av disse lånene ikke burde vært gitt. Låntakers inntekt sammen med annen gjeld tilsier at de ikke kan, eller kunne evnet å tilbakebetale det de skylder. I mai i år kom derfor Finansdepartementet med en forskrift spesielt rettet inn mot forbrukslånsbankene. Denne uttrykker en skjerpelse i kravet til bankene om å undersøke låntakernes betjeningsevne målt opp mot inntekt, samt at det skal betales månedlige avdrag på lånet. Det er videre foreslått en avslagsplikt med sanksjoner, i stedet for frarådingsplikt.

LES OGSÅ: Nå blir også kredittkortene du ikke bruker gjeld

Så er det inkassobyråene, som kreditorene benytter seg av for å inndrive pengekravet. Dette er et viktig instrument for bedriftene for å få inn penger de har til gode, men disse skal også tjene penger. Så når en sak kommer dit, fordyres kravet. Ut fra vår erfaring med inkassobransjen, opplever vi nok at det har blitt vanskeligere å få til en ordning med nedbetaling av gjeld. Vi tror dette kan ha en sammenheng med de digitale og automatiserte prosessene som er innført i bransjen. Det nedlegges trekk i lønn, eller ytelse, som igjen forhindrer forhandlingsmuligheter. NAV kommer derfor ikke inn i sine forsøk med å finne en utenrettslig løsning.

I dag låner vi til forbruk, kjøp av møbler, ferier, med mer. Dette er en relativt ny virkelighet som trenger oppdaterte reguleringer, forskrifter og lover, og en ny arbeidsmetodikk for å hjelpe mennesker som har, eller får økonomiske problemer.

LES OGSÅ: Privatøkonom vil ha forbud mot å lokke folk til å låne

Ser vi så noen lyspunkter? Joda, boliglånsforskriften, som setter krav til at gjeldens størrelse måles opp mot inntekt, egenkapitalkravet og avdragskrav m.m. har bidratt til strammere utlånspraksis. Videre fikk vi 1. juli i år endelig det etterlengtede gjeldsregistret. Intensjonen er at dette verktøyet skal forhindre at personer som allerede har mye gjeld, får ta opp nye lån.

En svakhet med gjeldsregisteret er at det i hovedsak samler gjeld fra forbrukslån og kredittkort, men ikke studielån, bidragsgjeld og skattegjeld. Dette betyr at ikke all usikret gjeld tas med i beregningene, men det kan bli tale om utvidelse når systemene er testet ut tilstrekkelig. På sikt ser vi for oss at færre personer enn i dag skal havne i et økonomisk uføre, men vi tror dessverre ikke vi vil se en umiddelbar effekt.

For at vi i NAV skal kunne gi god hjelp til mennesker med økonomiske problemer, må arbeidet med økonomisk rådgiving og gjeldsrådgiving styrkes. Likeså tror vi forebyggende arbeid vil gi bedre resultater enn stadig å reparere. De siste tre årene har vi hatt et nasjonalt prosjekt i norddelen av Trøndelag, med et eget gjeldsrådgivningssenter. Dette innebærer at NAV-kontorene i kommunene kan få bistand med de mest arbeidskrevende sakene, der forhandlingskompetanse er avgjørende.

LES OGSÅ: Har du betalt ferien med kredittkort? Slik unngår du å gå på en smell

I tillegg til at vi må jobbe smartere, må mennesker med et gjeldsproblem tørre å snakke om det, og søke bistand så tidlig som mulig. Dette vil kunne ha effekt på flere områder. Flere vil sove bedre om natten, få mer overskudd til jobben, eller bli en god jobbsøker dersom en står utenfor arbeidslivet. Har situasjonen gjort deg syk kan du kanskje komme raskere tilbake i jobben, og enda flere vil kunne bli sosialt og finansielt inkludert i samfunnet.

For vi snakker om gjeld, men det handler om mennesker.

På forsiden nå