Kronikk

Fleksibel skolestart – til elevenes beste?

Blir guttenes skoleresultater bedre av utsatt skolestart? Kanskje, men det er også en fare for stigmatisering og ekskludering av skolestarterne.

Det kan finnes tiltak som er bedre egnet til å reduserte kjønnsforskjeller, og som har større sannsynlighet for positive effekter, og dermed bør prioriteres høyere enn fleksibel skolestart, skriver kronikkforfatteren. Her fra skolestart på nye Lade skole.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Fleksibel skolestart er et av flere utviklingsarbeider innen skolesektoren til høsten. Stoltenbergutvalget, en ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet, har samlet kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og har foreslått tiltak som kan motvirke dette. Fleksibel skolestart er et av dem og innebærer at elevene starter på skolen til ulik tid gjennom året. Men fleksibel skolestart vil trolig by på ytterligere utfordringer for både lærere og elever. Dette påpeker blant annet blant andre fylkesleder i Utdanningsforbudet i Adresseavisen 13. juni.

LES OGSÅ: Fleksibel skolestart er en kostbar blindvei

Norsk skole skal være inkluderende, samt sørge for likeverdighet og tilpasset opplæring. Det betyr at elevene har rett til å være forskjellige i det fellesskapet skolen utgjør. Her mottar elevene hjelp og støtte på ulike måter, til ulikt tidspunkt og av ulik varighet. Elevene skal i dette fellesskapet oppleve å være faglig, sosialt og emosjonelt inkludert. Likeverdig opplæring sørger for til at ingen elever skal få et dårligere tilbud enn andre. Opplæringen skal også tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og behov i læringssituasjonen.

Anne Sofie Samuelsen 

Tilpasset opplæring har vært et lovfestet prinsipp i norsk skole siden 1975. Elevene har rett til tilpasning av undervisningen både innenfor den ordinær opplæringen og spesialundervisningen om de har behov for det. Målsettingen med spesialundervisningen er at den skal gi andre og bedre læringsvilkår enn den ordinære opplæringen for den enkelte elev. Forholdet mellom den ordinære opplæringen og spesialundervisningen er til en viss grad relativ sier forskerne. Dette betyr at jo bedre den ordinære undervisningen er jo mindre behov er det for spesialundervisning.

LES OGSÅ: Gir umodne gutter en sjanse

50 000 eller 7,9 prosent av elevene fikk i 2017-18 etter enkeltvedtak spesialundervisning i skolen. Tallet øker med elevenes alder og holder seg stabilt rundt ca. 8 prosent. Spesialundervisnings-behovet er også ulikt fra kommune til kommune og fra skole til skole. Kvaliteten på det ordinære tilbudet er avhengig av lærerens inkluderingskompetanse.

På denne måten blir skolestarterne i stor grad prisgitt kommune, skole og lærere med tanke på kvaliteten i skoletilbudet. Når elever starter til ulik tid på skolen, må tilbudet tilrettelegges for hvert barn som kommer inn i elevgruppen fordi barnet starter der de andre startet for en tid tilbake.

LES OGSÅ: Politikerne i Trondheim har lenge vært positive til å prøve fleksibel skolestart

Dette utfordrer lærernes kompetanse eller evne til å legge til rette sosialt, faglig og emosjonelt for hver enkelt skolestarter. Om miljøet har lav inkluderingskompetanse, kan det bety at et økende antall elever vil få behov for spesialundervisning fordi det ordinære tilbudet blir for lite tilpasset og ivaretakende.

Fleksibel skolestart utfordrer ikke bare lærerens innholds- og organiseringskompetanse, men også tidsressursen. Man skal forberede, gjennomføre og gjøre etterarbeid i forhold til undervisning som skal tilpasses et økende antall elevers forutsetninger for læring. Osloskolen, som har gjort forsøk med fleksibel skolestart, rapporterer om utfordringer innenfor undervisningstilpasning.

Om alle elevene starter samlet, vil elevene som har gjennomsnittlige forutsetninger motta et nokså felles tilpasset tilbud, noe som vil reduserer lærerens tidsbruk. Forslaget om fleksibel skolestart vil dermed kunne bidra til at elevene får et dårligere tilbud og læreren kan få utfordringer knyttet til både kompetansenivå og tidsbruk.

LES OGSÅ: Høyre har ni forslag til hvordan guttene kan gjøre det bedre

Kommunale myndigheter har videre vært svært bekymret for at elever med spesialpedagogiske behov ikke skal opplever seg stigmatisert, om de testes eller gis undervisning utenfor det ordinære tilbudet noen timer i uken. Spesialundervisning kan være foreslått fordi eleven trenger et rolig miljø for å konsentrere seg, yte sitt beste og lære optimalt en periode.

Når elevene starter til ulik tid, er sjansen for å oppleve seg annerledes også til stede. Eleven får ikke starte på skolen samtidig med de andre barna i gruppen. Eleven må kanskje vente og kartlegges med tanke på skolemodenhet før han eller hun får starte opp. Det er underlig at det foreslås å redusere kjønnsforskjeller med tanke på skoleresultater, med mulighet for å opplevd anderledeshet. Spesielt når de samme myndighetene argumenterer for at de fleste elevene skal gis undervisning innenfor den ordinære opplæringen om de har spesialpedagogiske behov, for ikke å bli utsatt for stigmatisering.

Sentralt i inkluderingsarbeidet er opplevelsen av å være faglig og sosialt inkludert i fellesskapet. Starter alle elevene til samme tid vil de starte sammen med noen de kjenner eller starte i en gruppe som har felles utfordringer med å tilpasse seg det nye livet som skoleelev. Dette gir en større mulighet for følelsen av tilhørighet. Starter man alene eller sammen med en gruppe når man blir funnet moden til det, blir man i større grad utfordret faglig, sosialt og emosjonelt og faren for å falle og oppleve seg utenfor kan blir større.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: Leken må tilbake i skolen

Utviklingsarbeider knyttet til fleksibel skolestart må tilrettelegges om man skal forebygge stigmatiserings- og ekskluderingsfaren som ligger i forsøket. Om skolene får ekstra lærerressursene med høy inkluderingskompetanse, har man kanskje større muligheter for å lykkes. Aller helst bør man si seg enig i Stoltenberg-utvalgets prinsipielle avveininger: Det kan finnes tiltak som er bedre egnet til å reduserte kjønnsforskjeller og som har større sannsynlighet for positive effekter, som dermed bør prioriteres høyere enn fleksibel skolestart.


På forsiden nå