Trøste og bære-budsjettet 

Venstre-folk som gremmes over HRS-støtten, kan finne trøst i 3000 kvoteflyktninger. Skjerming av bilistene gjør økt CO2-avgift til å bære for Frp.

BORGERLIG VENNSKAP: Finansminister Siv Jensen (Frp) og Venstres Abid Raja (V) har vært i tottene på hverandre den siste tiden, men da statsbudsjettet ble lagt fram i Stortinget mandag da de hverandre hånden.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Høsten 2019 blir kjedeligere enn vanlig, i hvert fall for det politiske Norge. Tidligere har seige budsjettforhandlinger i Stortinget, med brutte frister og trussel om brudd, satt alt fra pepperkakebaking til julebord i fare for både journalister og politikere.

Nå kommer adventstiden til å bli merkelig stille på Stortinget. Ingen gråbleke journalister kommer til å slå leir utenfor statsrådsrommet i tredje etasje for å få siste nytt når budsjettkameratene går ut eller inn.

Alle dragkampene mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre er allerede tatt. Ikke i et rom på Stortinget med journalister ventende utenfor, men på lukkede budsjettkonferanser. For første gang siden Erna Solberg ble statsminister 2013, legger hennes regjering fram et budsjett som har flertall i Stortinget.

Budsjettet som finansminister og Frp-leder Siv Jensen la fram mandag er dermed ferdigtygd. Det kommer kanskje noen små justeringer i fagkomiteene, men i det store og hele vil budsjettet som Stortinget vedtar i desember være likt det Jensen la fram i dag.

Her er tapene til å leve med og seirene store nok til å selges inn som nettopp det i partiapparatene. Frp har blant annet fått lavere eiendomsskatt, fortsatt millionstøtte til den omstridte stiftelsen Human Rights Service og færre rettigheter for flyktninger.

Til gjengjeld må Frp leve med at regjeringa også i år skal ta imot 3000 kvoteflyktninger, noe som regnes som en viktig seier for Venstre og KrF. For sistnevnte henger nok likevel økt barnetrygd og mer penger til barns fritidsaktiviteter høyest. Det har kosta partiet å gå inn i regjering. Nå blir det lettere å overbevise fotfolket om at det var verdt det. I KrF-land er mer penger til barnefamiliene som et deilig, gult drops de kan suge lenge på.

Også Høyre, regjeringas selvoppnevnte lim, har nok å kose seg med. Der vil nok flere sette pris på at oljepengebruken er såpass beskjeden at de vante advarslene fra opposisjonen og økonomer uteblir i år. I stedet høster de ros fra analytikere som er positivt overrasket over at oljepengebruken kuttes. Et forsvarsbudsjett på over 60 milliarder kroner skaper også god stemning i Høyre.

Blant Venstres hjertebarn i budsjettet er billigere SFO for foreldre med dårlig råd og milliarder til klimatiltak. Nestleder og klimaminister Ola Elvestuen lovet å gjøre det dyrere å forurense da han la fram sitt departements budsjett i Trondheim mandag. Som varslet i regjeringsplattformen skal CO2-avgiften økes med 5 prosent årlig fram til 2025 i alle sektorer.

Men det blir ikke bilopprør i Frp av den grunn. For i regjeringsplattformen står det også at økt CO2-avgift ikke skal føre til høyere pumpepriser. Derfor reduseres drivstoffavgiftene sånn at økningen nulles ut.

Ifølge MDGs Une Bastholm nulles også klimaeffekten ut når bilistene skjermes. Etter at Venstre ble et regjeringsparti, er det henne, ikke Ola Elvestuen eller Trine Skei Grande, journalistene løper til for en kritisk røst om budsjettets klimaprofil.

Venstre har rett i at de får utretta mer ved å ha hånda på rattet gjennom hele budsjettprosessen, enn bare i noen få hektiske forhandlingsuker. Samtidig må de leve med at det ikke går fort nok. Regjeringas egne framskrivninger sier det rett ut: Det ligger an til at utslippene blir høyere enn ambisjonene.

For klimaet er det mager trøst at det kunne vært verre om Høyre og Frp styrte sjappa alene. For sentrumspartiene holder det. Budsjettet gir alle store nok seire til å bære skuffelsene. I hvert fall i denne omgang. Om regjeringa bærer fram til 2021, er det for tidlig å si noe om.

LES FLERE KOMMENTARER AV SIV SANDVIK HER


På forsiden nå