Kriseforliket er et viktig skritt

Samtlige partier på Stortinget står bak krisepakken som skal hjelpe ansatte og næringslivet over den første kneika under koronakrisen. Men dette er bare starten.

Alle partiene på Stortinget står sammen om den nye krisepakken som skal hjelpe ansatte og bedrifter gjennom den vanskelige tiden.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Stortinget vedtok mandag krisepakken som skal sikre ansatte og bedrifter tilstrekkelig trygghet i den første fasen av en krise som ingen vet hvor lenge vil vare eller hva den vil koste. Det eneste som er sikkert, er at dette vil koste dyrt.

Regjeringen har sagt at det ikke skal stå på penger. Det ga grunnlaget for det brede forliket i Stortinget. Opposisjonen sørget for at krisepakken sikret en mer sosiale profil, det vil si at ansatte og svake grupper ikke blir sittende med en for stor del av regningen. Det var viktig at opposisjonen fikk dette på plass for alle ansatte som har vært bekymret for fremtiden. Et bredt kriseforlik er helt nødvendig både fordi det må komme ytterligere tiltakspakker og at dette vil koste mange milliarder. Dette er ikke tiden for å slå politisk mynt på en krise vi ikke har sett siden krigen. Det er styrke at politikerne i Norge evner å se forbi politiske skillelinjer og samles i en krisetid.

Krisepakken reduserer usikkerheten som mange har opplevd etter at Norge nå er i unntakstilstand. Mange bedrifter har allerede permittert store deler av staben, og vi har bare sett starten på en omfattende permitteringsrunde og en varslet kraftig vekst i arbeidsledigheten. NHO-sjef Ole Erik Almlid var svært fornøyd med tiltakspakken, men understreker at dette bare er starten på den hjelpen næringslivet trenger fremover. Det kommer til å bli stygt uansett, sier Almlid til TV2.

Det at alle partiene nå er samlet bak en krisepakke, sikrer ansatte full lønn inntil 6 G de første 20 dagene under permittering. Staten dekker utgiftene fra dag tre. Etter 20 dager blir lønnen redusert til minimum 80 prosent av dagpengegrunnlaget. I tillegg sikres frilansere og selvstendig næringsdrivende 80 prosent av gjennomsnittsinntekten. Det gjøres også tiltak rettet mot personer som er avhengig av syke- eller omsorgspenger og en høyere dagpengesats for lavtlønte. For dem som mottar sosiale ytelser, blir aktivitetskravet lagt på is inntil videre.

Bedrifter får utsatt frist for betaling av moms og forskuddsskatt. Dette kommer i tillegg til tiltakspakken som kom fredag, og som var rettet mot næringslivet. Her garanterer staten for lån på minimum 100 milliarder kroner til livskraftige bedrifter i likviditetsproblemer som følge av koronasituasjonen.

Det er lett å forstå bekymringen til bedrifter og ansatte når store deler av norsk næringsliv nå nærmest er stengt ned. Krisepakken sørger for at bedrifter som ikke lenger har inntekter, men som har utgifter til lønn, skatter og avgifter, får lettelser og utsettelser av disse. I tillegg tar staten store deler av kostnaden når mange bedrifter nå må gå til omfattende permitteringer. Det har vært en helt nødvendig krisehjelp.

Vi ser også at flere bedrifter krever umiddelbar økonomisk støtte i form av lån for å unngå konkurs. Kredittvurderingen av selskapene som nå vil trenge lån, skal gjøres av bankene. Det vil være mange selskaper som i utgangspunktet har sunn drift, men som ikke vil overleve uten tilførsel av likviditet. Disse vil få lån. Andre bedrifter som har hatt problemer før koronaepidemien, vil får større problemer. Mange selskaper vil gå konkurs i tiden fremover. Da er det viktig at staten sørger for at ansatte får nødvendig støtte til å betjene sine lån.

Nå som den første redningspakken er på plass, er det nødvendig at mottakerne viser litt tålmodighet fremover. Det gjelder både folk flest og næringslivet. Den største utfordringen med å iverksette alle tiltakene, er at de også skal administreres. Her vil Nav spille en viktig rolle. Pågangen hos Nav vil bli ekstrem i tiden fremover når folk tar kontakt for å få de ytelsene de nå har krav på. Det sier seg selv at denne kapasiteten vil bli sprengt.

Mye tyder på at dagens krise vil bli mer alvorlig for norsk økonomi enn tidligere kriser i etterkrigstiden. Dagens krisepakke, som trolig vil koste et tosifret antall milliarder, vil bli utvidet etterhvert som situasjonen forverrer seg. Hvor mange milliarder dette vil koste, avhenger av hvor mange som blir permittert eller sagt opp, og hvor lenge krisen varer. Det er viktig for alle at de som kan bidra til å holde aktiviteten oppe, gjør det. Enten det skjer på arbeidsplassene eller i hjemmekontor.

Det er betryggende at det politiske Norge står samlet bak tiltakene for å hjelpe ansatte og næringslivet gjennom krisen. Uansett kostnadene av tiltakene – alternativet kan bli langt dyrere. Både for bedrifter og den enkelte husholdning. Vi må alle forberede oss på at det kommer til å bli tøft framover. Det utfordrer oss som samfunn, men politikerne har nå lagt et godt grunnlag for at vi skal komme gjennom dette på en forhåpentligvis god måte.




På forsiden nå