Ikke kjøp gentest til meg i bursdagsgave

Gentester kan avdekke om du har indianerblod i årene. Eller er disponert for alvorlig sykdom. Men tenk deg om før du sender av gårde arvestoff i posten.

Jeg skal innrømmer at det kunne ha vært artig med en gentest som viste hvilken sport som er velegnet for min kropp. Men det blir med tanken.  

Saken oppdateres.

Det kan være artig å vite hvor i verden dine gener stammer fra. Da Ylvis-brødrene kjøpte DNA-selvtesting, viste det seg at eldstemann Vegard har 0,7 prosent eksotiske gener, mens lillebroren Bård er 100 prosent europeisk. Forfatteren Karl Ove Knausgård har også tatt en gentest. Han fant ut hvilken sykdom som mest sannsynlig vil ta livet av ham. Av hensyn til barna sine ville han ikke si hvilken sykdom, fortalte han på tv-showet Skavlan for noen år siden.

Gentester kan altså være både underholdende, nyttig og stille nysgjerrigheten. Og prosessen er enkel. Derfor er det ikke rart at dette har blitt storindustri. De private aktørene lover deg svar på nærmest alt etter å ha analysert arvestoffene dine: Hvilken idrett du bør satse på? Hvilken type vin passer deg best? Og mer alvorlig, hvor høy risiko har du for å få kreft og tunge depresjoner? Svarene kan gi deg mulighet til å være føre var og forebygge sykdom.

LES OGSÅ: Snart trenger du en app for å åpne postkassa og et passord for at hjertet skal slå. Som vanlig har du glemt passordet

En slektskapstest kan gi deg svar du lenge har lurt på. Den kan føre til at du endelig kommer i kontakt med bortkomne slektninger eller ukjente fedre. Ifølge Bioteknologirådet kan denne testingen med nesten 100 prosent sikkerhet fortelle hvem som fikk barn med hvem – flere generasjoner tilbake i tid. Det kan gi mange en overraskelse. Og føre til kompliserte arveoppgjør.

Likevel er ikke alle typer tester like presise, og helsegentester kan gi falsk trygghet. Blant tusenvis av potensielle genfeil, kan det være at selvtesten bare sjekker fire av dem. Så når svaret du får er «vi finner ingen genfeil», tolker du beskjeden slik at «jeg har ingen genfeil». Uten veiledning kan du altså være dårlig mentalt forberedt på svarene du får. Arv betyr heller ikke alt. Også miljø og livsstil kan ha betydning for hvordan arveanlegg gir utslag i kroppen.

Hadde jeg hatt personer med genfeil i familien, eller visst at det var mange i familien med samme kreftsykdom, hadde jeg nok vurdert en gentest i regi av helsevesenet. Selv om det er ekkelt å vite, hadde den enten «frikjent» meg fra risiko eller fortalt meg hvor reell risikoen er.

Komikerbrødrene Vegard (t.v) og Bård Ylvisåker har tatt gentest. Det er ikke vanskelig å se hvem av brødrene som har en smule eksotisk blod i årene.   Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Men jeg sender ikke fra meg genmateriale fordi jeg er nysgjerrig på om jeg stammer fra Kaukasus. Eller om jeg bør satse på kulestøt i stedet for 100 meter hekk. Slike moro-tester er blitt trendy som presang i USA og er markedsført som gaven til den som «har alt». Bare så det er sagt, jeg ønsker meg mye heller ei kasse vin enn DNA-test når jeg en gang fyller femti. Jeg vil heller leve i uvitenhet, satse på livets Lotto enn å kjøpe meg flere bekymringer. Å bruke 2000 kroner for å vite at jeg eksempelvis har 70 prosent sjanse for å få alzheimer, er uaktuelt.

Uten å være hysterisk, virker det også uklokt å sende fra seg sensitive persondata. Ingen ønsker at genetisk informasjon skal havne i feil hender. Jeg hadde i hvert fall vært ubekvem med at Facebook eller en legemiddelprodusent fikk kjøpe sensitive personopplysninger om meg.

Naturligvis lover tilbyderne at de ikke deler DNA-informasjon med noen og at sensitive data er godt sikret mot hacking. Samtidig er det grunn til å være kritisk. Nylig mente Forbrukerrådet at populære MyHeritage, som flere tusen nordmenn har brukt, bryter norsk lov. Til NRK hevder de at brukervilkårene både er vanskelige å forstå og at de er hemmelighetsfulle med å si hva de vil bruke DNA-informasjonen til. MyHeritage avviser påstandene blankt og sier forbrukerne kan være helt sikre på at informasjon ikke blir delt.

Det er også greit å ha i bakhodet at privatlivets fred ikke er bevart selv om du aldri har kjøpt gentest. Økt popularitet har ført til at genbasene vokser seg stadig større. Det betyr at svarene blir mer treffsikre. Jo flere slektninger som sender inn, jo mer vites om slekten din – og deg. Et godt eksempel på dette er pågripelsen av en massemorder i USA for et par år siden. En stor amerikansk base med mange europeiske brukere hadde delt genetisk informasjon med FBI. Fordi slektninger allerede fantes i databasen, greide FBI å spore opp drapsmannen.

Selv om du ikke er kriminell, bør du derfor tenke deg om før du sender fra deg arvemasse for analyse. Og kanskje vet du allerede nok om deg selv? For min del vet jeg hvor jeg har arvet både gemyttet, hårkvaliteten og aversjon mot matematikk fra. I stedet for å skylde mer på biologien, så vil jeg heller frigjøre meg fra den.

På forsiden nå