10 077 243 144 710 kroner skal få bein å gå på

Vår sparekonto har passert ti tusen milliarder kroner, men nå tømmes den med stadig større tempo av børskollaps og Stortingets krisepakker. Hvor lenge har vi råd til å drive Norge på offentlig støtte?

Leder av Finanskomiteen, Mudassar Kapur (H) sammen med regjeringspartiene og opposisjonen på Stortinget etter forhandlingene med regjeringen om en tredje krisepakke.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Det er tirsdag formiddag. Stortinget har nettopp lagt frem den tredje store krisepakken på et tosifret milliardbeløp. Jeg tar en rask titt på «tripptelleren» til Oljefondet. Markedsverdien viser 10 077 243 144 710 NOK (norske kroner) i brøkdelen av et sekund. Det er et øyeblikksbilde på markedsverdien av våre fremtidige sparepenger. Til neste generasjoners pensjoner. Noen minutter seinere er tallet 200 millioner kroner lavere. Oljefondets verdi kan snart falle til under ti tusen milliarder. Det har mest med børsfallet å gjøre, men det merkes også på fondet at staten bruker flere hundre milliarder for å redde bedrifter og folk som sliter.

Regjeringen og Stortinget løper maraton i sprintfart, uttalte en bekymret partikollega av finansministeren nylig. Han har et poeng. Krisepakkene har kommet på løpende bånd de knappe tre ukene siden regjeringen stengte ned Norge. Den siste var ikke engang ferdig diskutert i detalj med partene i næringslivet og med opposisjonen da den ble lagt frem tirsdag. Det var en krisepakke med en kostnadsramme og noen konkrete ordninger, men hvem, hvor mye og når tiltakene skulle treffe, var av overordnet karakter. Slik må det bli når alle skal ha løst sine problemer i går, eller i alle fall få løfter om at hjelpen er rett rundt hjørnet.

LES OGSÅ: Nå kan vi ruste opp vei, skoler og kunnskap

De sto der nesten alle sammen, men MDG og Rødt er ikke lenger med i det brede politiske forliket. De er trolig utestengt fordi de erfor opptatt av partigjennomslag. Det er sjelden å se opposisjonen og posisjonen skryte så mye av hverandre og hva de har fått til. De møter media på Stortinget. Listhaug trekker frem oljenæringen, Vedum peker på kommunemilliardene, mens Ap og SV har lagt vekt på den sosiale profilen og studentene. Leder av finanskomiteen, Mudassar Kapur (H), roser den norske modellen. De har fått litt alle sammen, noen milliarder kroner ekstra. I dag tenker ingen på oppgjørets time. Men på et eller annet tidspunkt må Norge slå av de oljesmurte, offentlige støttetiltakene. Det vil bli en smertefull omstilling.

Vi er ikke der ennå. «Dette er ikke slutten. Det er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen». For å sitere tidligere statsminister Winston Churchill. Etter tre redningspakker for å dempe antall konkurser, permitteringer og antall ledige, er vi nå så vidt i gang med gjenoppbyggingen. Nå skal noen av milliardene brukes på å sette folk i arbeid eller gi ledige ny kunnskap. Det er viktig og helt nødvendig. Mange bedrifter vil trolig ikke gjenoppstå, men nye kan bli etablert. Vi skal i fremtida leve av arbeidet, ikke av tiltakspakkene.

LES OGSÅ: Frisøren må få dekket regningene

Det viktigste for regjeringen er at tiltakene skal ut raskt, være mest mulig effektive og midlertidige. Tiltakene må treffe de som trenger det mest, og det er en fare for at noen vil utnytte de gode ordningene. Støtten som nå gis, må likevel treffe bredt. Så får myndighetene heller ta etterkontrollen seinere. Den største utgiftsposten fremover er kontantstøtten, det vil si kontanter til bedriftseiere som har yrkesforbud. Finansministeren anslår at den vil koste rundt 50 milliarder ut mai.

LES OGSÅ: Dette er ingen øvelse, det er blodig alvor

I beste fall vil tiltakene for å få hjulene i gang igjen begynne virke frem mot sommeren. Høstens statsbudsjettarbeid vil ikke være særlig opphengt i handlingsregelen. Regjeringen vil måtte budsjettere med mange oppsparte oljemilliarder også neste år. Det er likevel viktig at bedrifter og offentlige etater ikke legger opp til et varig økt forbruk på drift, basert på lånte penger eller kontantstøtte. Jo raskere vi får i gang igjen aktiviteten, jo bedre er det for norsk økonomi, for bedriftene og de ansatte. Den omstillingen blir ikke lett, men er helt nødvendig.



Oljefondets verdi er raskt på vei ned under ti tusen milliarder kroner.  Flere hundre milliarder brukes på krisepakker etter koronaepidemien. 
        
            (Foto: Faksimile: Norges Bank)

Oljefondets verdi er raskt på vei ned under ti tusen milliarder kroner. Flere hundre milliarder brukes på krisepakker etter koronaepidemien.  Foto: Faksimile: Norges Bank

På forsiden nå