Hyttekommunene har seg selv å takke

Kommunene kan ikke si ja til uhemmet hyttebygging uten å legge til rette for at folk bruker hyttene. Hva med helsetilbudet til hyttefolket etter at koronaen er bekjempet?

Bygging av hytter i Oppdal og i mange andre hyttekommuner har økt kraftig de siste årene og gitt kommunene nye skatteinntekter og arbeidsplasser, men har de glemt at hyttefolket også trenger tjenester?   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

De fleste hytteeiere aksepterer, om enn noe motvillig, overnattingsforbudet på hytta i påsken. Det er fornuftig at alle følger smittetiltakene til helsemyndighetene selv om de er uenige i dem. Bakgrunnen for forbudet er at helsevesenet i disse kommunene ikke er dimensjonert for å håndtere en epidemi fra en befolkning som øker kraftig i perioder på grunn av innrykket av hytteturister. Det er i utgangspunktet forståelig. Men problemet er at mange hyttekommuner ikke klarer å ta seg av alle pasientene når folk bruker hyttene sine ellers i året heller. En del kommuner har slitt med kapasiteten i ferier før koronaepidemien rammet oss. Hvem skal de skylde på da?

LES OGSÅ: Kommuneoverlege og hytteeier: Hytteforbudet er nødvendig og bør innskjerpes

Trøndelag har i dag over 50 000 fritidsboliger. Det er fjellkommunene Oppdal (4 000), Røros (3 400), Midtre Gauldal (2 200) og Rennebu (2 100) som har flest hytter i fylket, mens flere kystkommuner har den største relative veksten. I Tydal er det dobbelt så mange hytter som det er innbyggere. Det gir store inntekter til Tydal, men det utfordrer også kommunens infrastruktur og helsevesen, som det gjør i mange hyttekommuner. Er kommunenes frislepp av hytteutbygging ris til egen bak? Kan vi risikere at kommunene må innføre tidsbegrensninger for bruk av hytta i visse perioder av året? Det er grunn til å frykte at erfaringene fra koronaforbudet kan få konsekvenser for hyttebruken din.

Spørsmålet er om de økte inntektene til kommunen og næringslivet er pløyd tilbake til tjenester som kommunen trenger for også å betjene de midlertidige innbyggerne – hyttefolket? De har et helsevesen som knapt evner å pleie en nesten dobling av innbyggertallet i perioder av året. Folk bruker hyttene sine stadig oftere og lenger. Ja, noen vurderer også å gjøre hyttekommunen til sin hjemkommune. Dette problemet melder seg gjerne i sommerferien da kommunens helsevesen er i feriemodus, mens behovet er større enn ellers i året. Har kommunen tatt dette med i regnskapet, eller har de bare regnet på inntektssiden av hyttenæringen? Burde de ikke også dimensjonert opp helsevesenet når de åpner for storstilt hytteutbygging? Flere hyttekommuner i Trøndelag hadde ikke godkjent smittevernplaner før koronautbruddet. Det er skremmende hvor lett mange hyttekommuner tar helseutfordringene i sin egen hyttestrategi.

LES OGSÅ: Norge er en hyttenasjon, kan man utnytte dette fornuftig?

Det er mange hensyn å ta når grunneiere ønsker å regulere deler av fjellheimen eller strandsonen til fritidsbebyggelse. Ofte er det natur, dyrket mark eller nærheten til sjøen som setter en stopper for godkjenning av videre utbygging. I det siste er fortetting også blitt et tema når hyttefeltene popper opp nærmest uhemmet. Hvorvidt kommunen tåler en utbygging ut fra hensynet til eget helsevesen, belastningen på veier og trafikk, er en vurdering som ikke er like synlig i den kommunale behandlingen.

Adresseavisen har flere ganger omtalt konflikter rundt nye hyttefelt. Det har også vært mange saker om hva hyttenæringen betyr for mange kommuner i Trøndelag. Det er grunneiere som har bygd seg opp store formuer på salg av areal til fritidsboliger, byggenæringen og håndverkere har hatt gode tider og handelsstanden har basert seg på storinnrykk fra folk på hyttene. Men også kommunen tjener gode penger på eiendomsskatt og andre lokale skatter og avgifter. Det har sørget for å holde en betydelig kommunal virksomhet i gang og god skatteinngang.

LES OGSÅ: Hytteforbud - hva er logikken?

Det er kanskje upassende å kritisere flere kommuner for at de innfører egne og strengere tiltak nå midt under en helsekrise. Den debatten har uansett flere kastet seg på. Det er likevel grunn til å forsvare hytteforbudet selv om det for mange oppleves som urimelig og for noen helt uforståelig. Nylig har også noen hyttekommuner tatt til orde for å oppheve enkelte av restriksjonene. Hensynet til smittebekjempelse har fortsatt førsteprioritet, men tiltakene er også i ferd med å kvele kommuner med mange fritidsboliger. Fra den siste oversikten over arbeidsledige topper Oppdal og Røros med over ti prosent ledige, og bedriftene tapere store beløp på at hyttefolket holder seg hjemme.

LES OGSÅ: Da det ble ulovlig med overnattingsbesøk, mistet Ståle kundene sine

Hyttefolket tåler nok å droppe noen hyttehelger og et par ferier. Spørsmålet er om kommunene tåler det. Koronaen bør sørge for at hyttekommunene innser at det må en helt annen satsing på helsevesenet til framover. Hyttenæringen vil fortsatt være en melkeku for kommunene, men de må også sørge for at kua slipper til på beite.

Presisering: Kommentaren er endret: Røros og Rennebu er fjernet i setningen der det henvises til manglende smittevernplan. I et debattinnlegg skriver fylkeslege Jan Vaage hvorfor.

Skjærtorsdag i Gjevilvassdalen. Turistene sørger for å holde liv i mange  i hyttekommunener i Trøndelag. 
        
            (Foto: Richard Sagen)

Skjærtorsdag i Gjevilvassdalen. Turistene sørger for å holde liv i mange i hyttekommunener i Trøndelag.  Foto: Richard Sagen

På forsiden nå