Noen grupper har tatt støyten

Koronakrisen rammer ulikt. Blant de over 400 000 ledige er unge kvinner med lav inntekt og lav utdanning overrepresentert. Ledigheten bør brukes til å gi ledige en bedre sjanse når krisen er over.

Mange butikker har stengt som følge av virusutbruddet og få kunder. I Byhaven har bare noen få valgt å holde åpent og byen er nesten folketom. Charlotte De Stael, daglig leder ved Shine AS  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Er du ung, kvinnelig butikkmedarbeider i en bedrift som driver med små marginer? Da er du en ansatt som sannsynligvis er permittert eller sagt opp på grunn av koronakrisen. For selv om krisen har truffet alle yrker og yrkesutøvere bredt, er det de svakeste gruppene blant ansatte som hittil har tatt den største støyten. Frischsenteret har i samarbeid Nav og SSB kartlagt hvem som er permittert og oppsagt etter at Norge stengte store deler av privat virksomhet den 12. mars. Krisen går spesielt utover de med svakest økonomi hardest, og det vil trolig også være denne gruppen som vil slite med å komme raskt tilbake igjen.

LES OGSÅ: Til helga åpner flere restauranter igjen

Det er kanskje ikke overraskende at bedrifter som nærmest har fått yrkesforbud, er hardest rammet. Ikke-samfunnskritiske jobber der ansatte har fysisk kontakt med andre, er mest utsatt for permittering. Frisører, klesbutikker, restauranter og reiselivsbedrifter mistet store deler av omsetningen over natten. I disse virksomhetene er det overvekt av unge, kvinnelige ansatte med til dels lav utdanning som mottar dagpenger. Undersøkelsen viser at risikoen for oppsigelse eller permittering er klart større for arbeidstakere der også familien har lav inntekt og familier med barn. Derfor var det viktig at Stortinget sørget for en bedre tiltakspakke for disse gruppene.

Det diskuteres nå hvorvidt tiltakspakken var så god at bedriftene nærmest på autopilot sendte ansatte ut i permitteringer. Ni av ti ansatte som får dagpenger er permitterte, og de fleste ble permittert etter at denne tiltakspakken ble vedtatt. Det henger også sammen med at mange permittert jobber i bedrifter med lav produktivitet, lav inntekt og høy gjeld. Det betyr at disse bedriftene også vil få større problemer med å hente seg inn igjen når situasjonen normalisere seg, og det fører til at de ansatte vil gå lenger uten arbeid.

LES OGSÅ: Slik blir den økonomiske hverdagen i Trøndelag etter krisen

Noen kommuner er også mer utsatt enn andre. Det gjelder særlig kommuner som satser på reiseliv og turisme. Oppdal er blant de kommunene i Norge som prosentvis har flest ledige på grunn av krisen. Disse kommunene vil trolig også merke en økonomisk tilbakegang på grunn av lavere skatteinntekter. Undersøkelsen viser at ledigheten etterhvert har spredd seg til jobber som er mindre utsatt for kontakt og smitte. Jo lenger krisen har vart, jo flere eldre, menn, ansatte med høy ansiennitet og høyere lønnsnivå er blitt permittert eller oppsagt.

Tiltakspakkene til ansatte vil etter en periode bli dårligere og derfor få større konsekvenser for dem som allerede har svakest økonomi. Regjeringen har gradvis åpnet for at flere yrkesgrupper kan komme tilbake i arbeid. Det har vært viktig, spesielt innenfor handel, restaurant og service der de fleste bedriftene er små, har svakere økonomi og der ansatte har lavere lønn. Mange av de som har jobbet i disse yrkene vil likevel være ledige en god stund fremover. Nye tiltakspakker må derfor også bidra til å heve kompetansen eller sørge for at ledige kan utdanne seg til andre yrker.

LES OGSÅ: Dette er ingen øvelse, det er blodig alvor

Koronakrisen vil få økonomiske konsekvenser for norsk økonomi og for den enkelte i flere år fremover. Enkelte bransjer vil fortsatt slite og være avhengig av statlig støtte, men redningspakkene må være målrettede og midlertidige. De kan ikke sørge for å holde liv i bedrifter som slet også før koronakrisen. De bedriftene er det dessverre mange av i Midt-Norge. Både bedrifter og ansatte må derfor være innstilt på å omstille seg. Det vil være krevende, men helt nødvendig. Myndighetene må derfor sørge for at fremtidige tiltak retter seg mot at ledige og bedrifter hever kompetansen, ikke for å bære havre til døende hester.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå