Nå er også Frp-erne blitt sosialdemokrater

Sjelden har 1. mai vært så aktuell som i år. Dagen kan minne oss om hvordan vi kom ut av forrige depresjon.

1. mai 1962: Statsminister Einar Gerhardsen snakker til folket på Youngstorget. I år blir det ikke like folksomt, men arbeidsledigheten har ikke vært høyere siden 1930-tallet, så dagen er mer aktuell enn på mange tiår.  Foto: Scanpix

Saken oppdateres.

Når jeg bruker ordet «depresjon», tenker jeg ikke på at mange av oss kan ha blitt ganske nedfor, slik livet har vært de siste ukene. En av fem går nesten ikke ut av huset. Mange blir ensomme. Nødtelefonen for barn og unge får mange flere henvendelser enn før. Norge har vært delvis stengt, og prisen har vært høy.

Men siden det er 1. mai fredag, er det økonomisk depresjon jeg tenker på. Høy arbeidsledighet og lav økonomisk aktivitet. Over 400 000 nordmenn er helt eller delvis arbeidsledige. Tallet har ikke vært så høyt siden «de harde trettiåra». Den gangen var 18 prosent arbeidsledige på det verste. Nå er arbeidsledigheten rundt ti prosent.

Mange har sikkert besteforeldre eller oldeforeldre som har fortalt om hvor tøft livet var den gangen. Det startet med børskrakket i USA i 1929, og det økonomiske viruset spredte seg over store deler av verden. I Norge var det verst vinteren 1933. Klassemotsetningene var store, og de ble ekstra tydelige under arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai.

LES OGSÅ: Slik blir 1. mai feiret i Trondheim

Det er ett opplagt fellestrekk mellom 30-tallet og 2020. Og det er flere store forskjeller. Fellestrekket først:

De som har dårligst råd, blør mest. Mange sitter i dag med betydelige formuer og klarer seg godt, men hvordan går det med enslige foreldre som har mistet jobben? Norge hadde over 100 000 fattige barn før krisen brøt løs. Hvor mange blir det de neste månedene? 1. mai kan minne oss om at det fortsatt finnes store ulikheter.

En av de store forskjellene mellom da og nå, er at de som har det vanskelig, har et helt annet sikkerhetsnett. Vi har bygd opp en velferdsstat, folk får hjelp av Nav.

En annen forskjell er at vi sjelden bruker ordet «klasse» i dag. Vi snakker heller om folk flest og eliten, et tema som ble aktuelt senest under finansmannen Nicolai Tangens luksustur til USA. Fortsatt lever enkelte nordmenn et helt annet liv enn det store flertallet.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Folk tenker sitt når du reiser gratis med luksusfly

En tredje forskjell mellom da og nå, er at den gangen kranglet partiene om hvordan vi skulle komme oss ut av krisen. Nå er de ganske enige. Den gangen pågikk det en kamp mellom helt ulike ideologier og ulike økonomiske teorier. Arbeiderpartiet gikk inn for et sterkt, statlig engasjement. Staten måtte bruke penger på å få i gang økonomien igjen. De borgerlige partiene mente markedskreftene måtte få utfolde seg ganske fritt. De borgerlige ville ikke bruke skattepenger på å støtte virksomheter som ikke har livets rett. Tilbud og etterspørsel: Du kan ikke drive butikk hvis folk ikke vil ha det du selger.

Det siste gjelder fortsatt, og knapt noen er uenige i den i dag, men i det store og hele har de sosialdemokratiske teoriene seiret. De seiret på 1930-tallet, da president Franklin D. Roosevelt fikk USA på fote gjennom «new deal» og sterkt, statlig engasjement. De seiret i Norge, da hommelvikingen Johan Nygaardsvold ble Ap’s statsminister i 1935.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Mette nordmenn nyter 1. mai på terrassen

Ole Colbjørnsen var den gangen den første av mange dyktige økonomer i Ap. Han fulgte teoriene til økonomen John Maynard Keynes og fikk tilnavnet Ola Tiltak. Nå er alle enige om tiltakspakker, for de sosialdemokratiske teoriene har seiret igjen. Et samlet Storting, til og med Fremskrittspartiet, har stilt seg bak støttetiltakene som vil koste staten rundt 400 milliarder kroner.

Riktignok var det betydelige uenigheter underveis. Ap sto i spissen for en kraftig justering, slik at arbeidstakerne fikk mer enn regjeringa først foreslo. Men de ble enige til slutt.

Mange tror det var Einar Førde (Ap) som først brukte uttrykket «vi er alle sosialdemokrater». Men en Høyre-mann sa det først, trondhjemmeren John Lyng, som til og med var statsminister i to måneder i 1963.

Når et samlet Storting pøser på med hundrevis av milliarder for å få økonomien i gang igjen, passer uttrykket «vi er alle sosialdemokrater» bedre enn noen gang. Når et samlet Storting opptrer slik, viser det også hvordan Ap og Høyre har nærmet seg hverandre. De har fortsatt viktige saker å krangle om, men den ideologiske forskjellen blitt utydelig for mange. Derfor er det heller ikke like opplagt som før hvilket parti lønnsmottakerne skal velge. Det er verst for Ap.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå