Nazistene marsjerer igjen

Harald Klungtveits ferske bok om dagens norske og nordiske nazister taler for å se på dem like mye som potensielle terrorister som høyreekstreme aktivister.

Svenske tilstander: Nordiska motståndsrörelsens (NMR) demonstrerte i gatene i Göteborg høsten 2017, også med norske deltagere, ifølge Harald Klungtveits nye bok «Nynazister blant oss».   Foto: Fredrik Sandberg / TT/NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Fredag er det den norske frigjøringsdagen, 75 år etter at Norge ble befridd fra nazismens åk. For det store flertall av nordmenn er det smått absurd at nazismen som ideologi framstår farligere i Norge i dag enn den noen gang har gjort siden krigen. Ikke fordi det er så veldig mange unge nordmenn som slutter seg til nazistiske grupperinger, men fordi nye generasjoner av høyreekstreme finner og oppildner hverandre på nett, på tvers av landegrenser, og danner større og mindre grupper som utgjør reelle trusler mot det norske samfunnet generelt og enkelte grupper spesielt.

«Nynazister blant oss - På innsiden av den nye høyreekstremismen» er på flere måter skremmende lesning. Journalist Harald Klungtveits bok kommer tre måneder etter at Politiets sikkerhetstjeneste(PST) offentliggjorde sin trusselvurdering for 2020. Der heter det at en av de alvorligste truslene nå er: «Terrorangrep utført av enkeltpersoner motivert av høyreekstrem eller ekstrem islamistisk ideologi». Det betyr at den høyreekstreme terrortrusselen har økt.

PST sier at trusselen fra høyreekstremisme i Norge utviklet seg i negativ retning og at antall personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner også har økt. Boka til Klungtveit gir innblikk i deler av dette miljøet, særlig i Norge og Sverige, og bygger opp under vurderingen til PST om at disse miljøene er farlige.

Den nordiske motstandbevegelsen (DNM) og dens framvekst etter 22. juli-angrepene får mye oppmerksomhet i boka, fram til bevegelsens rekrutteringssamtale med 21 år gamle Philip Manshaus fra Bærum 11. juli 2019, en knapp måned før han drepte sin stesøster og forsøkte å gjennomføre en terroraksjon i en moskeé i Bærum.

Ifølge Klungtveits bok er Østfold, Rogaland og til dels Hordaland områdene hvor flest norske nynazister holder hus. Han omtaler riktig nok en «elgjeger fra Trøndelag» som en av de aktive. Forsøket på å etablere en nazistavdeling i Trondheim i mars 2012, med demonstrasjon og sammenstøt med antirasister i Trondheim sentrum, inngår også i skildringen av det nye nazimiljøet og hvordan det opererer.

25 personer ble pågrepet av politiet og ni ble bøtelagt etter sammenstøtet i Trondheim 10. mars 2012. Mange av dem var svenske. Noe av det mest skremmende med Klungtvets bok er skildringen av svenske tilstander og det tette forholdet mellom norske og svenske nazister.

Trondheimsmarsj: Nynazister i gatene i Trondheim våren 2012.  Foto: Joakim Slettebak Wangen

1. mai-toget i Falun i 2017 med anslagsvis 650 nynazister og demonstrasjonen i Göteborg samme år med rundt 500 nynazister(hvorav flere nordmenn) har et helt annet omfang enn de norske «mønstringene». Det er likevel ikke som folkebevegelse i vekst de norske nazistene framstår som en trussel. Det er som potensielle terrorister som romantiserer, planlegger og utfører vold mot innvandrere, jøder og antirasister.

Sosiale medier og internett gir høyreekstreme miljø rundt om i verden mulighet til å danne nettverk og terrorceller og radikalisere nye følgere på lignende vis som islamistiske terrornettverk. Klungtveit argumenterer for at retorikken til Donald Trump, særlig etter demonstrasjonene og drapet på en antirasist i Charlottesville i 2017, har gjort det mer stuerent å flagge noen av meningene til vår tids nazister.

Er norske medier naive og nyttige idioter for ekstremister som bevisst bruker omtale for rekruttering og selvhevdelse? Det være seg norske terrorister som gjør nazihilsen i alle kanaler og intervju med nynazister. Klungtveit synes å helle mot dét og har noen gode poeng. Som da Stavanger Aftenblad i 2014 intervjuet en lokal, ung nazist med førstesidetittel i fete typer: «Hevder asylmotak medfører: voldtekter, knivoverfall og narkotika».

Ideologien, hatet og voldsfantasiene ser ut til å stikke dypere hos dagens hvitskjorter enn hos 90-tallets norske nynazister. Likevel er det verken antallet eller den politiske overtalelseskraften til nazistene vi møter i «Nynazister blant oss» som er mest skremmende. Mest skremmende er dokumentasjonen av hvordan retorikk og hat kan føre til frykt, vold og terror. Derfor er det også farlig å normalisere den politiske delen av budskapet deres. Fra heil og sæl til lik og del.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg

På forsiden nå