Alle vil ha, men mange blir skuffet

«Vi krever» er blitt et av de vanligste uttrykkene i løpet av de to månedene koronakrisen har stengt landet. Men regjeringen vil sannsynligvis skuffe mange når revidert nasjonalbudsjett legges fram tirsdag.

KS-leder Bjørn Arild Gram og administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, er to av mange aktører som venter spent på hva regjeringen legger fram i revidert nasjonalbudsjett.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Kommunene krever full dekning for tapte skatteinntekter og økte utgifter, i verste fall dreier det seg om rundt 20 milliarder kroner. Fylkeskommunen krever også å få dekket sine ekstra utgifter og tapte inntekter. Det samme gjør fotballklubbene, flyselskapene, turistbedriftene, kulturinstitusjonene, industribedriftene, mediebedriftene, frivilligheten. Ja, lista over alle som har fått ekstra utgifter og færre inntekter under koronakrisen, dekker nesten alle samfunnsområder.

LES OGSÅ: Er du også villig til å gå ned i lønn

Revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen legger fram tirsdag, vil trolig skyve flere av problemene og kravene foran seg til en ny revidering til høsten. Situasjonen er likevel slik at mange trenger penger nå. Og de vil få litt. Så vil det bli ramaskrik hele veien til Stortinget. Der vil regjeringen i første omgang søke enighet med Fremskrittspartiet om budsjettet. Det kan bli kostbart. Men ingen kan regne med å få full dekning av hele tapet. For i en dugnad må alle bidra, også økonomisk. Dessuten er det fortsatt ingen som vet hvor kostbar denne krisen blir for staten, kommunen eller næringslivet.

Samtidig med at revidert nasjonalbudsjett legges fram, fremmes også kommuneproposisjonen. Den forteller om utsiktene for Kommune-Norge i 2021, det vil si hvilke inntekter og utgifter kommunene regner med å få. Heller ikke kommuneproposisjonen har full oversikt over de kommende månedene, så her vil det også bli nye runder. Styreleder Bjørn Arild Gram i Kommunesektorens organisasjon (KS) forventer at staten dekker kommunenes tap fullt ut. Hva som blir kommunenes endelig regning, er foreløpig helt i det blå. Det er anslått en skattesvikt på grunn av koronaen på minst seks milliarder kroner. Hva som bli regningen for de ekstra utgiftene, er noe kommunene må komme tilbake til.

Kommunene må uansett regne med å ta sin del av ekstraregningen. Det har også Trondheim kommune innsett, og de har allerede lagt en plan for hvordan de skal ta kuttene i budsjettet. Det må de andre kommunene også snarest gjøre. Derfor burde KS-lederen heller forberede sine medlemmer på at de må være føre var. Mange kommuner slet økonomisk allerede før koronakrisen. Det er et dårlig utgangspunkt når de nå må takle en stor krise. Derfor er det trist å se at flere kommuner med svært høy gjeld investerer i prosjekter som ikke lovpålagt og at de underbudsjetterer nye tiltak. I tillegg øker de lønnsbudsjettet for politikere og ledelse. Faren er at det vil gå utover nødvendige tjenester innenfor helse og skole.

LES OGSÅ: Vi må heller betale folk for å jobbe

Problemet for kommunene og fylkeskommunene er at de også trenger å få hjulene i gang. Det harmonerer dårlig med behovet for store sparekutt de neste årene. Når regjeringen nå planlegger for fase 3 – den som skal sørge for å få ny virksomhet i gang og permitterte tilbake i jobb – da må det settes inn tiltak som fyrer opp norsk økonomi. Kommunesektoren utgjør en tredjedel av statsbudsjettet, og er derfor en viktig aktør for å holde sysselsettingen oppe. Det vil derfor være klokt av regjeringen å sette inn tiltak som motiverer kommunene, fylkeskommunen, statlig og privat virksomhet til å få i gang ny aktivitet. Men kommunene kan ikke regne med at staten betaler for mangel på prioriteringer.

LES OGSÅ: Noe grupper har tatt støyten

Regjeringen og Stortinget har vært ganske rause i de tidligere tiltakspakkene. Det er allerede anslått at det har kostet staten flere hundre milliarder kroner. Takket være et gedigent oljefond har dette vært mulig og fornuftig. Norge er nå i ferd med å åpne gradvis. Det er helt nødvendig å ta en kontrollert restart på samfunnet. Både fordi vi trenger å møtes mer, men også av hensyn til alle de som er ledige, for framtidige arbeidsplasser og for norsk økonomi. Veien til en mer normal hverdag er fortsatt lang, og den vil bli kostbar. Uansett må alle nå være villige til å ta i et ekstra tak og ikke å sitte og vente på hva staten har å tilby. De nye milliardpakkene vil være for små, treffe ulikt og gjøre hverdagen litt vanskeligere for mange. Slik må det nesten bli, men vi kan håpe at veien over til «den andre siden» blir kortest mulig.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå