Koronakrisen kan berge både vipa og Trøndelags egenart

Verden er nedstengt og turistene vender blikket hjemover. Trøndelag kan friste med fantastisk mat, og et landskap av forfalne trøndertun og et døende artsmangfold.

Alt for mye av den trønderske landsbygda er preget av unødvendig landbruks-rot, og så mye som halvparten av bygningsarven er forsømt eller forfaller, skriver spaltist Daniel Johansen. Bildet er fra gårdstunet til Saksvik Øvre ved gamle E6 i Malvik.   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Koronaepidemien har gitt dødsstøtet til vår globetrotterkultur! Som lederen i Norsk flyverforbund sa på Dagsnytt 18 den 28. april: «Det å fly til Riga til under 100 kroner for å klippe håret er verken bærekraftig eller sunt.» Og det er tydeligvis også smittsomt. Den første norgesferiebølgen er derfor i emning, og Lofoten er alt fullbooket for sommeren. Månedene og årene framover vil bli et kappløp mellom regionene i å gjøre seg lekker for det norske folk.

På mat- og drikkefronten har Trøndelag dekket bordet. Vi kan mønstre en hel bondehær av gårdsmatprodusenter i verdensklasse. Dette i tillegg til et dryss av Michelin-stjerner som forhåpentligvis ikke knuses til stjernestøv av denne krisen. Det ene beinet i opplevelsesindustrien står dermed støtt og klart.

Les alle kommentarene til Daniel Johansen her.

Problemet er at den trønderske reiselivskroppen vakler. Det andre beinet, som heter det synlige Trøndelag, er i ferd med å gi etter av råte og forsømmelse. Alt for mye av den trønderske landsbygda er preget av unødvendig landbruks-rot, og så mye som halvparten av bygningsarven er forsømt eller forfaller. Naturen er samtidig i ferd med å bli presset ut av det samme landskapet. Pusterommene dyrelivet tidligere hadde i byer og jordbruksbygder er bygget-, pløyd- og grøftet bort eller lagt i rør. Trøndelags kulturlandskap beveger seg mot en tilstand hvor identitet, særpreg og natur dør litt etter litt. Og hva er nå egentlig det å selge til besøkende?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Koronaepidemien kan bli vår største mulighet til å snu denne skuta. Som Barack Obama så fint sa det i 2008 må en krise aldri kastes bort, men brukes til å løse store oppgaver. En bransje som nå er på vei ned i avgrunnen er bygge- og anleggsnæringen. Dagens næringsliv brukte forsiden 12. mai til å spå en langvarig ledighetsboom for denne bransjen. Denne ulykken kan vi faktisk bruke til å berge det en gang så praktfulle trønderske kulturlandskapet, vårt skadeskutte artsmangfold og næringen selv.

Det er nå ti år til nasjonaljubileet i 2030, hvor vi skal invitere hele Norge til Trøndelag for å markere at det 1000 år siden slaget på Stiklestad. Samtidig er det akkurat like lenge til vi skal ha nådd FNs klima- og miljømål. 2030 er et år hvor det historiske Trøndelag skal bruse med fjærene, og hvor vi samtidig skal vise verden at vi er et fyrtårn for bærekraftig utvikling! Hva om vi møter krisen vi nå står oppe i med en massiv motkonjunkturpolitikk rettet mot bygge- og anleggsbransjen, og med Trøndelags synlige historie og natur som satsningsområde?

LES OGSÅ: Byutvikling på vent til nyttår

Enn om vi kunne skånet miljøet for enorme klimagassutslipp fram til nasjonaljubileet ved å restaurere tusenvis av historiske bygninger i Trøndelag? Og med det hindret like mange nye hus i å bli reist? Hva om vi samtidig kan bruke anleggsnæringen til å gjennomføre en monumental aksjon for å gjenskape den tapte mosaikken som naturen er avhengig av i det trønderske kulturlandskapet?

Bondelag, Trøndelag reiseliv, Visit Trondheim, kjære alle destinasjonsselskaper: Dette kan bli vår grønne tusenårsinvestering i framtidens verdiskaping. Kjære Trøndelag fylkeskommune: Bruk all deres planleggings- og gjennomføringsevne til å reise tidenes redningspakke for bygge- og anleggsbransjen i regionen. Med naturen og bygningsarven over hele vårt fantastiske fylke som nedslagsfelt!

LES OGSÅ: Pokker ta deg, pest

La stillasene reise seg rundt hvert et forfallent trøndertun! La tiltaksmidlene regne over forlatte hus og anlegg i hele Trøndelag. Sett myriader av gravemaskiner i gang med å åpne opp tusener av rørlagte bekker og gjengravde gårdsdammer, kulper og tjern. Plant millioner av trær som buffersoner mellom de trønderske åkrene! Restaurer hver eneste gjenværende meter med langgrunne fjæreområder der hvor de trønderske jordbruksbygdene møter hav eller ferskvann.

Bruk denne krisen til å sørge for at det Trøndelag som det norske folk skal møte under nasjonaljubileet skinner av særpreg. Og yrer like mye av dyreliv som av kreativ virkelyst.

La oss på ny få høre vipa synge vårens pris over hele Trøndelag våren 2030!

Red.anm.: Daniel Johansen er kunsthistoriker og spaltist i Adresseavisen. Han jobber som fagleder for historie og kulturarv i Ørland kommune, har tidligere jobbet på Sverresborg og Trondheim kunstmuseum og sitter blant annet i styret i Selskapet for Trondheim bys vel. Han har eid og bodd i et fredet hus i Trondheim siden 2005.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå