Derfor er det lite attraktivt å være kvinne i offentligheten

Jeg savner å se mine medsøstre stille mer opp i debatter. Men det står ikke bare på dem.

Det er dyktige kvinner overalt, noe jeg merker når jeg sammen med kollega Anna Lian (t.v.) lager podkasten «Anna og Azra bretter opp ermene». Det er ikke vanskelig å finne dem, det er bare vanskelig å få dem med, skriver vår spaltist.  Foto: Joakim Reinaas, fra promo til podkasten «Anna og Azra bretter opp ermene»

Saken oppdateres.

For noen dager fikk jeg en forespørsel om å delta i en panelsamtale ved en av byens kulturinstitusjoner. Ikke for å skryte, men slike invitasjoner får jeg relativt ofte. Jeg har for lengst forstått at det er mangel på kvinnelige stemmer i den offentlige debatten og i norske media. For ikke å snakke om kvinner med minoritetsbakgrunn som uttaler seg offentlig. Dem er det veldig få av, og de få som er aktive i ulike debatter, bor i Oslo og omegn.

Før jeg inviterer mine medsøstre til å delta mer og gjøre seg mer synlige, vil jeg først ta opp det klimaet som gjør det lite tiltrekkende for kvinner å være aktive i det offentlige ordskifte i dag.

LES OGSÅ: Verden endres raskere enn du klarer å si «kjeks»

Kvinner er underrepresenterte i norske medier, det viser «all» forskning (se for eksempel en gjennomgang publisert på nettsiden til Journalenoslo.met). Når det inviteres til ulike debatter og samtaler, må det jobbes ekstra for å finne ei kvinne til panelet. Minst tre menn finner du alltid på et blunk, de er liksom alltid der, «in your face», uttaler seg om ting, har meninger, snakker og blir hørt. De «vise» menn, som kan sine saker. Det er som om de er oss kvinner overlegne i troen på seg selv.

Journalister som jeg har snakket med, forteller at det rett og slett er lettere å finne mannlige kilder og at de uttaler seg oftere. Det kan virke som om mange menn ikke bærer på de samme bekymringer rundt hvordan de blir fremstilt når de uttaler seg i offentligheten.

LES OGSÅ: Enda en muslim som skriver om julen!

Noe av problemet ligger i akkurat dette. For hvilket klima er det der ute, i den store offentligheten, når man tar det skrittet og uttaler seg om noe? Tidligere kunne man tenke at kvinner følte seg underlegne menn når det kom til kompetanse, men ifølge medieforsker Elisabeth Eide hører dette fortiden til: Kvinner er kompetente og trygge i faget og kunnskapen de eier. Ifølge Eide er redselen for å bli hengt ut i sosial medier en av grunnene til at kvinner kvier seg for å uttale seg offentligheten i dag.

Eide peker også på at kvinner kan være mer sårbare enn menn, da de er plaget i sosial medier på en annen måte. Fokuset er ofte rettet på utseende eller seksualitet. Slik jeg ser det, er dette et maktmiddel som brukes til å tie ihjel enkelte kvinnestemmer. Veldig enkle og enormt effektfulle maktmidler. Det er viktig å huske på at for hver kvinne som blir utsatt for slik hets og manipulasjon, er det flere andre kvinner som velger å tie for ikke å havne i samme situasjon. Og slik fortsetter det. Slik fortsetter skjevheten rundt hvem som blir hørt og ikke hørt i media. Vi går glipp av viktig kunnskap og viktige perspektiver. Ikke minst påvirker dette demokratiet.

LES OGSÅ: Det norske passet ga meg på mange måter en ny verdi som menneske

De siste 24 timene var under 30 prosent av alle kilder i norske medier kvinner, ifølge tall fra Prognosis. Sjekk også ut Likestillingsbot på Twitter. Dette problemet må løses på systemnivå. Det nytter ikke å skrive en spalte som denne, og be kvinner om å delta i det offentlige ordskifte. Det nytter ikke bare å stadig peke på at det er behov for flere kvinner. Så lenge klimaet oppleves som så dårlig for kvinner, så forstår jeg godt at invitasjon kan nærmest virke provoserende. Det er dyktige kvinner overalt, noe jeg merker når jeg sammen med kollega Anna Lian lager podkasten «Anna og Azra bretter opp ermene». Det er ikke vanskelig å finne dem, det er bare vanskelig å få dem med.

LES OGSÅ: «Takknemlig for alt jeg fikk, svelget jeg følelsen av å ikke høre til»

LES OGSÅ: Du møter henne på skolen, på legekontoret, på butikken, på kafé, i marka på tur

Jeg tilhører selv et mindretall, kvinne med minoritetsbakgrunn som deltar i debatter, uttaler med i sosiale media og ellers. Jeg kan kjenne på en uro og til tider frykt for å få ubehagelige meldinger. Så langt har de ubehagelige meldingene jeg har fått, ikke hatt en kneblende effekt, men jeg vet jo aldri når det blir én melding for mye. Det er på mange måte en risikosport, når er begeret fullt?

Jeg savner å se mine medsøstre med minoritetsbakgrunn som med sine skarpe sinn og intellekt kan berike oss alle. Jeg vet at dere er der, kloke kvinner, og jeg forstår at det kanskje er det siste dere kunne tenke dere, å dele deres kunnskap og meninger offentlig. Men det står ikke først og fremst på kvinnene selv. Det handler om at man må se dette som en politisk sak. Media og journalister bærer også på et ansvar. En kvinne skal ikke måtte tåle å stå i grov hets bare fordi hun er kvinne.

Når alt dette er sagt, vil jeg likevel avslutte med å oppfordre flere kvinner til å uttale seg mer i norsk media. Jeg har nemlig bange anelser om at hvis vi venter på at debattklimaet skal bli bedre, kommer den lave andelen kvinner til å synke enda mer.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå