Slag på Stiklestad igjen - 990 år etter

Olav den hellige hadde sannsynligvis en lettere jobb enn de som foreslår dramatiske endringer på Stiklestad. Bakom synger Spelet, lokalpatriotisme, tusenårsjubileum og innbitt motstand mot å endre noe som helst.

  Foto: Tegning: Karl Gundersen

Saken oppdateres.

Dette har hendt: 29. juli, 1030 sånn omtrent, dør Olav Haraldsson under slaget på Stiklestad. På grunn av påståtte undere etter hans død, ble kongen erklært som helgen, som Olav den hellige. Kombinasjonen av historie og myter har gjort slaget til en avgjørende begivenhet i norsk historie. Kongens fall har fått æren for innføringen av kristendommen, selv om historikere strides om hvor riktig det er. At Stiklestad er et av de viktigste stedene i norsk historie er det ingen strid om.

29. juli 1930: Storstilt 900-årsjubileum for slaget på Stiklestad markeres i Nidarosdomen og på Stiklestad. Dagen etter var hele førstesiden av Adresseavisen fylt av rapport fra et folkehav med 40 000 mennesker på utendørs gudstjeneste på Stiklestad. Biskop Berggrav sa: «Den folkesky jeg ser her i dag er det skjønneste syn jeg har sett».

Faksimile av Adresseavisen 30. juli 1930. 

29. juli 1954: Urpremiere på Stiklestad-spelet, skrevet av Olav Gullvåg, med musikk av Paul Okkenhaug. Siden 1960 har det blitt oppført hvert år, for til sammen anslagsvis en million nordmenn. Mange, særlig fra Verdal, har sett det mange ganger. De siste åra har Spelet slitt med økonomi og en viss publikumssvikt.

De siste 60 åra har det vært mange oppturer inntil olavsvinden i Verdal begynte å snu for noen år siden. En mektig tradisjon med Spelet i sentrum, supplert med gode forsøk på å skape en bredere arena med debatt og andre arrangement, er under press. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har havnet i økonomisk trøbbel. Fra 2014 til i fjor har publikumstallet på Spelet nesten blitt halvert, og snart er det tusenårsjubileum.

Derfor må noe gjøres og derfor har et utvalg levert rapporten «Med fortiden inn i fremtiden» på oppdrag fra fylkeskommunen. Ved å lese Trønder-Avisa kan man få inntrykk av at utredningen er et redskap for å flytte olavsarven fra Stiklestad til Trondheim. Men det er altså kommunene Steinkjer, Inderøy, Verdal, Levanger og Stjørdal som sammen med Trøndelag fylkeskommune står bak rapporten.

Storhetstid: Ingar Helge Gimle som kong Olav og Guri Schanke som Gudrun i utgaven av Spelet i 1994.  Foto: Kjell A. Olsen

Av alle utredninger jeg har lest – og det begynner å bli en del – er denne den mest spesielle. Gjennom nærmere 70 sider presenteres forhistorie og dagens organisering av Stiklestad-komplekset, sammenlignet med organisering av lignende virksomheter andre steder i landet. Til dette kommer utvalget med klare anbefalinger. Deretter kommer en særuttalelse på ni sider hvor de to representantene fra Verdal kommune i utvalget raser mot flertallet og konklusjonene.

Debatten har gått høylytt i Trønder-Avisa og Avisa Innherred. Den illustrerer flere av problemene rapporten peker på. Ildsjelene rundt Spelet har i en mannsalder vært mest opptatt av å få et rammeverk og statlige midler rundt Spelet og Stiklestad som Norges navle. De statlige tilskuddene har imidlertid blitt betinget av driftsansvar også for museum i i Steinkjer, Inderøy, Levanger og Stjørdal. Samtidig har Verdal ikke sluppet disse kommunene inn på eiersiden.

Det kan virke brutalt, særlig i Verdal, at det foreslås at Stiklestad Nasjonale Kultursenter ikke lenger bør være ansvarlig for Spelet. På den annen side er det grunn til å spørre om Spelet ikke vil ha bedre utviklingsmuligheter i en annen og mindre museal ramme. Det forutsetter riktig nok en fortsatt stor offentlig økonomisk satsing på Spelet. Det bør vi som nasjon koste på oss, forutsatt at det blir en pause i bruken av begrepet «alle spels mor».

Det er vanskelig å skjønne hvorfor kultursenteret skal ha ansvar for hotelldrift. Om det nasjonale kultursenteret skal bli mer nasjonalt og samtidig speile driften, er det underlig at Verdal er eneste kommune på eiersiden. Det kan se ut som om Verdal ønsker seg tilbake til fortiden. Ikke nødvendigvis til 1030, men for eksempel 20-30 år tilbake i tid.

Utvalgsmedlemmene fra Verdal kommune, Ingvild Aasen og Øystein Kvistad mener at resten av utvalget ikke tar inn over seg Stiklestads «betydning i Norgeshistorien». Tidligere styreformann og direktør ved kultursenteret, Marvin Wiseth og Eli Arnstad, etterlyser i et avisinnlegg mer stolthet i utredningen. De kan ha et poeng. Der smører til gjengjeld verdalingene i utvalget på med utdrag fra festtaler om Stiklestad fra norske statsministre og statsråder gjennom 60 år.

Kongelig besøk: Kronprins Haakon åpnet Spelet og fikk hilse på kongen, spilt av Olav Paul Ottar Haga i år 2000. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX  Foto: Gorm Kallestad

Debatten og rapporten preges av at det er ikke så lenge siden jubelåra, som i 1992, da kong Harald innviet Stiklestad Nasjonale kulturhus. Eller et par år senere da kulturhus ble senter med nasjonal knutepunktstatus og betydelig statlig støtte. I 2007 ble senteret utvidet med hotell, og i 2009 kom det moderne langhuset Stiklestadir, med blant annet mulighet for vikingfest i julebordsesongen. Nå er knutepunktordningen for lengst avviklet, og Stiklestad er i en skvis.

Rapporten ser museumsfaglig på Stiklestad og taler for å rydde opp i organisering og ansvar. Den kan beskyldes for å være lite opptatt av myter, olavsarv, det folkelige og skjebnen til Spelet, men taler for at Stiklestad bør ha en sentral rolle ved tusenårsjubileet i 2030. Også der lar verdalingene seg provosere, av at flertallet kaller det «tusenårsjubileum for slaget på Stiklestad», der verdalingene tviholder på «Nasjonaljubileet 2030». Det kan nesten se ut som om de lider av et merverdighetskompleks og at Spelet for noen har blitt mer hellig enn helgenkongen.

Det kan være vakkert med lokal stolthet og historisk grunn, men hvis dagens høvdinger i Verdal, Levanger eller Steinkjer ønsker å fornye interessen for Spelet og i større grad gjøre Stiklestad til en nasjonal arena fram mot jubileet om 10 år, må de slutte å slåss med hverandre og ikke bruke Trondheim som fiendebilde ved alt som er vanskelig.

Det er fristende å sitere kong Haakons tale på Stiklestad ved 900-årsjubileet. «Måtte strid og særinteresser aldri overskygge kjærligheten til vårt skjønne og herlige Norge». Fylkesordfører Sandvik har et poeng når han advarer mot å gjøre debatten om Stiklestad til et kretsmesterskap. Utfordringen er å få resten av landet til å bry seg om ti år. Hvis Olav Haraldsson gjorde under etter sin død, vil han muligens snu seg i grava, hvor nå den måtte være, over det underlige forspillet til markeringen av hans betydningsfulle endelikt.

Les også kommentaren «Det store togrøveriet»







På forsiden nå