Byutviklingen i Trondheim er helt på jordet

En åker på Overvik i Trondheim kan gi investorer milliardfortjeneste. Når store verdier er i spill må de politiske prosessene være ryddige. Det har de ikke vært.

default Overvik boligbygging  Foto: RUNE PETER NESS

Saken oppdateres.

Jeg er sikkert ikke den eneste som satte kaffen i vrangstrupen da jeg leste hvor mye en kornåker kan bli verdt bare en får lov til å bygge boliger på den. I Overvik øst i Trondheim regner grunneier Kolbjørn Selmer og hans medinvestorer med å kunne tjene 9 milliarder kroner på det 370 mål store jordbruksarealet som trondheimspolitikerne i 2013 avsatte til boligformål. De totale salgsinntektene for tomtene er anslått til 27 milliarder kroner.

Du må nesten pumpe olje for å finne noe som er like lønnsomt som eiendomsutvikling i dette landet. Da er det lett å forstå det formidable presset på landbruksareal i bynære strøk. Du kan vanskelig bebreide at en bonde ønsker å realisere de enorme tomteverdiene, særlig når ser hvor spinkel lønnsomheten i landbruket er. At profesjonelle eiendomsutviklere også fester blikket på arealer der fortjenestemarginene er svært store, er like naturlig.

Det er politikerne i kommunene som avgjør hvorvidt et landbruksareal kan omdisponeres til boligutbygging. Når slike beslutninger kan utløse milliardprofitt for private interessenter er det desto viktige at de politiske prosessene er ryddige og etterprøvbare.

Det har ikke vært tilfellet i flere omstridte arealdisponeringssaker i Trondheim kommune. I en av sakene, den mye omtalte Kystad-saken, ble det avdekket et samrøre mellom sentrale politikere og utbyggerinteresser som ikke tålte dagens lys. Saken ble politietterforsket som mulig brudd på straffebestemmelsene for såkalt påvirkningshandel, men ble henlagt etter bevisets stilling. Opplysningene som kom fram i etterforskningen fikk imidlertid politiske konsekvenser. Blant annet trakk Geir Waage seg fra vervet som gruppeleder for Aps bystyregruppe. Rune Olsø trakk sitt kandidatur til ledervervet i Trøndelag Ap. Partiet gikk tilbake med 16 prosentpoeng i Trondheim i det påfølgende lokalvalget.

Mange av aktørene i Kystad-saken var sentrale også i de andre omstridte arealsakene i Trondheim. Selv om det ikke er grunnlag for å hevde at det har foregått ulovligheter, bidrar de tette båndene mellom utbyggerinteresser og politikere som kom fram i Kystad-saken til å svekke tilliten til beslutningsprosessene også i andre arealsaker, deriblant Overvik.

Sp-politiker Marte Løvik målbærer denne skepsisen i et intervju i Adresseavisen. Det er greit å drive lobbyvirksomhet, sier hun, men stiller spørsmål ved graden av gjennomslag. Hun mener utbyggerne har fått styre for mye. Også MDGs Ola Lund Renolen og SVs Silje Naper Salomonsen er kritiske til prosessene i Overvik-saken.

Det er flere forhold i disse sakene som etterlater spørsmål. Hvorfor kom Overvik, som ligger lengst fra sentrum, først i køen av utbyggingsområder selv om både nasjonale myndigheter og fagetater la til grunn at utbyggingen skulle skje fra sentrum og utover? Hvorfor var det så maktpåliggende for det politiske flertallet å gi utbyggerne reguleringsansvaret, også dette på tvers av faglige råd?

Disse og andre spørsmål som ikke så lett lar seg besvare gjør det vanskeligere å ha tillit til beslutningene som ligger bak prosjektet. Det kan utløse et nytt politisk drama om de neste byggetrinnene på Overvik. Senterpartiet, MDG og SV åpner for omkamp om de arealene som ikke allerede er under bygging. Til høsten skal bystyret ta stilling til en utbyggingsrekkefølge i Trondheim. I ytterste konsekvens kan resten av Overvik-arealet bli lagt på is til fordel for mer sentrumsnære utbyggingsarealer.

Videre skal en ny kommunal arealplan (KPA) behandles i 2021. Det er en plan som bestemmer hvilke områder som kan bebygges eller brukes til andre formål. Hvis det er politisk vilje til det, kan områder som er satt av til boligformål i teorien tilbakeføres til landbruksformål. Det vil i så fall få omfattende økonomiske konsekvenser for utbyggerne på Overvik.

Det er Ap som i realiteten avgjør denne politiske dragkampen. Utfallet er så langt åpent. Partiet har satt ned et byutviklingsgruppe som skal meisle ut partiets nye politikk fram mot ny KPA. Mye har skjedd siden de omstridte vedtakene i 2013. Hensynet til matjord veier tyngre i dag. Trondheim har inngått en byvekstavtale med et forpliktende nullutslippsmål.

Sist men ikke minst, Aps tunge historiske ballast i de omstridte arealsakene har gitt partiet forklaringsproblemer. Det kan gjøre det mer krevende for partiet å stå fast på de opprinnelige vedtakene.

På forsiden nå