Rødgrønn ledelse ble tatt av koronaskredet

De rødgrønne partiene mister grepet om velgerne et drøyt år før neste stortingsvalg. Nå planlegger Erna Solberg for en tredje periode som statsminister.

Saken oppdateres.

Allerede kort tid ut i Erna Solbergs første regjeringsperiode (2013-2017) proklamerte en selvsikker Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at regjeringens levetid ville bli kort. Hver morgen sto han opp, fortalte han, kikket seg i speilet og gledet seg over at han var én dag nærmere regjeringens avgang. Vedum har formodentlig sett mye i speilet siden den gang. Hvis han spør det om hvem som har makten i landet her, er svaret alltid Erna Solberg. Hennes borgerlige sammenslutning har vist seg mer seiglivet enn mange så for seg.

Solberg-regimet overlevde valget i 2017, selv om de rødgrønne partiene også den gang lå godt an til å vinne valget. Da var det Jonas Gahr Støres Ap som snublet på oppløpssiden. Partiets oppslutning falt som en stein de siste ukene før valget. Det er flere forklaringer på fallet, blant annet viste valgstudier at Ap hadde mistet det såkalte sakseierskapet til partiets tradisjonelle kjernesaker.

Nå virker det som en tredje valgseier kan være innen rekkevidde for Solberg. Det var det lite som minnet om da det borgerlige samarbeidet skrantet på sitt verste og regjeringsslitasjen var på sitt høyeste. De rødgrønne hadde hegemoni på meningsmålingene, på enkelte av dem hadde Ap og Sp til og med flertall alene, uten SV.

Så kom koronaviruset og veltet om på det hele. Høyre gikk kraftig opp i kurs, mens både Sp og Ap er på nedadgående. På snittet av alle målingene hadde de tre rødgrønne partiene flertall i alle måneder fra januar 2019 til mai 2020. På målingene som har kommet så langt i juni, har de rødgrønne mistet dette flertallet. Om disse målingene hadde blitt valgresultatet, hadde en rødgrønn regjering vært avhengig av støtte fra MDG eller Rødt.

Det er svært interessant å notere at den totale oppslutningen for Ap, Sp og SV på gjennomsnittet av målingene i juni kun ligger 1,2 prosentpoeng over valgresultatet for tre år siden. Som vi alle husker, resulterte valgresultatet i fortsatt borgerlig styre. Ser vi på oppslutningen til de borgerlige partiene, gikk den opp ett prosentpoeng fra mai til juni til totalt 43,8 prosent. Det er 5 prosentpoeng lavere enn i 2017-valget, og ville neppe gitt grunnlag for en tredje Solberg-regjering. Likevel sier tallene at forspranget for de rødgrønne, ett år før selve stortingsvalget, er i ferd med å smuldre opp.

Et annet interessant poeng på meningsmålingene er at det er hele fire partier som ligger rundt sperregrensen på 4 prosent. De av partiene som kommer over sperregrensen, får uttelling i form av utjevningsmandater, og dermed en større gruppe på Stortinget. Dette gjelder både de to regjeringspartiene KrF og Venstre, samt Rødt og MDG som trolig vil støtte en rødgrønn regjering. Hvilke av disse partiene som kommer over sperregrensen ved neste valg, kan bli helt utslagsgivende for om vi får en Støre- eller enn Solberg-regjering. Med andre ord, valget ser ut til å bli mer spennende enn hva de fleste trodde for bare noen måneder siden, før koronakrisen plutselig snudde opp ned på partimålingene.

Selv er Erna Solberg offensiv. Hun planlegger for en tredje periode som statsminister, bekrefter hun overfor Aftenposten. I så fall vil hun ha mulighet til å bli Norges lengstsittende statsminister etter Einar Gerhardsen. Hun har grunn til å være offensiv. Høyre er landets største parti på målingene. På samme tid er oppslutningen til hennes argeste utfordrer, Jonas Gahr Støres Ap, så svak at til og med Solberg uttrykker forbauselse.

Men som hun selv påpeker er det lenge til valget. Mye kan skje. En sterk medgangsbølge under koronaperioden kan bryte sammen. Et granskningsutvalg er allerede i gang med å vurdere både regjeringens krisehåndtering og landets beredskapssituasjon da pandemien brøt ut. Samtidig er det neppe gunstig for en regjerings oppslutning at økonomien er under press og arbeidsledigheten er høy. Alt dette kan bli ubehagelig for Solberg.

Denne våren er likevel en påminnelse om at intet kan tas for gitt i norsk politikk. Hvem vet hva Vedum ser i speilet 14. september 2021.


På forsiden nå