Når også mat er noe vi skal frykte

Det er mye vi skal frykte for tiden, og kanskje med rette. Men at så mange, både unge og voksne går rundt og frykter det de spiser, er ikke riktig. Da er det noe som er helt feil et sted.

Mitt inntrykk er at det er noen faste matvarer og drikke som er på listen av «fear foods». Vanlig melk er høyt på denne listen, det er også «fete» matvarer som nøtter, og også pasta og brød, skriver vår gjestespaltist.   Foto: SHUTTERSTOCK

Saken oppdateres.

«Fear foods». Har dere hørt dette begrepet? Det er det i alle fall mange unge som har gjort, og nettet er proppfullt av influencere og andre som på Youtube, Tik-Tok, Instagram eller Snapchat viser frem mat og drikke som man skal holde seg unna, fordi de er skumle og farlige. I videoer legges det ut beskrivelser særlig fra unge jenter, om hvor redde de er for å drikke melk, eller å spise en matvare for mye fett og kalorier i. Unge jenter, som våre egne barn og ungdommer lett identifiserer seg med, har tusener og millioner av treff, med sine videoer der de nærmest fremstiller seg selv som kostholdseksperter, og gir seeren et fullstendig feil bilde av hva som er normal mat og et bra kosthold.

LES OGSÅ: «Det verste som kan skje nå, er at dere som trenger hjelp, er redde for å være til bry»

Mitt inntrykk er at det er noen faste matvarer og drikke som er på listen av «fear foods». Vanlig melk er høyt på denne listen. Det vil si at mange ungdommer har fått for seg at det er usunt å drikke melk, og spise ost, og at dette er unødvendige kalorier, som man skal holde seg unna. På samme liste er også «fete» matvarer som nøtter, og også pasta og brød. I mange av videoene som jeg har sett selv, så er noen biter frukt og grønnsaker lagt sirlig utover, så det ser ut som et greit måltid, og det skal ikke mye kunnskap og innsikt i næringsbehov til for å skjønne at med et slikt kosthold, så utvikler man fort en spiseforstyrrelse. Det er heller ikke sjelden at jentene i videoene forteller at de dropper frokosten. Noe å tenke på, i lys av Trondheim kommunes ferske undersøkelse om at halvparten av de spurte skoleelevene sa at de ikke spiser frokost.

Det er heller ikke mange ukene siden vi leste flere saker fra idretten, der det kom frem at spiseforstyrrelser også er et mye større problem hos våre idrettsutøvere enn vi har trodd. Her beskrives det også en enorm innflytelse fra forbilder på nett, urealistiske kropper, og umenneskelige krav de stiller til seg selv for både å se ut som forbildene og å oppnå suksess som dem. Også innen idretten er det enkelte som bruker sosiale medier til å vise frem sine veltrente kropper uten et gram underhudsfett, og som kanskje også isper det noen «gode» kostholdsråd. Dette er skummelt, og det trengs en bevisstgjøring, både hos dem som er forbilder, og hos dem som lar seg påvirke av sine idoler.

LES OGSÅ: Dette kan være både helsebringende og godt for sjelen

Men, jeg kan ikke fri meg fra å koble ungdommens frykt og regimer til vår egen atferd som voksne. Hvor mange av oss voksne, foreldre og virkelige forbilder til ungdommen vår, er det ikke selv som kjenner på frykten for det vi spiser og drikker, og strever med finne måter å leve fredeligere i kroppene våre? Og for ikke å snakke om, som kunne tenke oss en smalere livlinje og slankere kropp? Joda, overvekt er også et stort problem, og det er bra at man er opptatt av å gjøre noe med det. Men vi må passe oss for å ikke gå i samme fella som ungdommene, ved å lage et svart/hvitt bilde av mat og næring, der noe er mat som er farlig og noe annet som er lov. Her mener jeg for eksempel min legekollega Berit Nordstrand, med sin enorme innflytelse og store tilhengerskare, har et stort ansvar gjennom å nå ut med så klare og konkrete råd, om hva som er bra og hva som er dårlig å spise for oss. Det er tydelig at hun når mange med sitt budskap, men det er faktisk mye som ligner på den måten de yngre influencerene agerer mot sin målgruppe; enkle løsninger, ja-mat, nei-mat, innpakket i en happy wrapping. Og i Nordstrands tilfelle brukes også stadig mer andre kjendiser, for å velsigne budskapet, og det er klart en vinn-vinn-situasjon og større blest for begge parter.

Les om våre nye debattsider: Du har mye å glede deg til!

Skal ungene våre klare å få et mer mangfoldig og sunt forhold til mat, så er det helt avgjørende at vi som er voksne slutter å snakke om matvarer ned på et detaljnivå. De fleste av oss skjønner vel egentlig at livskvalitet, vekt og immunsystem ikke avhenger av hvilken honning vi spiser, eller om vi tar oss en deilig is i sommervarmen en gang i blant. Men at vi spiser sammen og snakker om helt andre ting enn hva som er på tallerkenen, og at vi spiser de måltidene vi skal, det er faktisk det som betyr aller mest.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå