La ikke overmotet ta deg i sommer

Vi har ledd av værfaste japanere med flipflops på vei til Prekestolen. Himlet med øynene over tyske fisketurister uten redningsvest. Etter årets sommer er vi neppe like kjepphøye lenger.

Vakker og populær tur: Romsdalseggen.  Foto: Line Heggheim Braute

Saken oppdateres.

For oss som følger med i sosiale medier, er det bare å holde seg fast i tofta denne sommeren: Instagram, Facebook og Snapchat kommer til å koke over av hengekøyer, stand-up-boards (sup), kajakker, båtdekk, bobil-frokoster, teltkos og jubelbilder fra en eller annen fjelltopp.

Rundt 150 000 besøker Trolltunga i Tyssedal. I år blir det lengre mellom utenlandske turister, men ikke mindre farlig å sitte på kanten.   Foto: NTB scanpix



Friluftsliv har fått høy status de siste årene, men jeg tipper trenden når nye høyder i koronasommeren 2020. Fortsatt er det vel noen som sitter på gjerdet og ser an hvilke land som er «koronasikre» i sommer. 15. juli blir det klart hvilke land i EØS/Schengen som nordmenn kan reise til. Undersøkelser viser likevel at de fleste nordmenn holder seg i Norge.

Midtnorsk debatt: RBK-styret må gå i seg selv

Turistnæringa i Nordland har merket at nordmenn skal være hjemme. De melder om rekordstor interesse fra nordmenn som vil til Lofoten og Helgeland. Dette er sommeren for å oppleve nordlandssommerens evige dag, slik Knut Hamsun skildret i «Pan». Allerede hører jeg mange trøndere sikte seg inn på Romsdalseggen. Ellers vil nok Sunnmørsalpene, Galdhøpiggen og Besseggen bli populære turmål.

Kortreist fjell-lykke: Innerdalstårnet og Trolla (bildet) er flotte turer innen rekkevidde, men kanskje ikke det beste valget for de uerfarne med utpreget høydeskrekk.   Foto: privat

At nordmenn blir «tvunget» til å oppdage Norge, sitt nærmeste ferieland, er et gode. Kortreist er klimavennlig. Etter denne sommeren er det nok mange som vil spørre seg om hva i all verden de har gjort på ei solseng på Kreta de siste ti årene. Båtliv eller fysisk aktivitet i fantastisk natur skaper flere minner enn horisontal soltilbedelse med en pils i neven.

Midtnorsk debatt: Hvis vi ikke tåler at sekser-elever blir framhevet, så har vi et problem

Likevel kan det oppstå situasjoner der du skulle ønske at du holdt deg på matta i Syden. Det kan være av det ufarlige slaget. Eksempelvis at du våkner opp klokka fem om mårran i fjellteltet og oppdager at soveposene er tunge av regnvann. Det krever karakter å skulle holde turhumøret oppe hos resten av familien når dere må trykke sammen inne i teltet for å spise svampaktig polarbrød med varm tubeost til frokost. Når Yr melder tung nedbør, burde far og mor ha drenert rundt teltet kvelden i forveien. Det gjorde de ikke. Tro meg, å pakke sammen gjennombløtt telt, våte klær og utstyr, er en uglad affære. Særlig dersom planen er ei uke i telt. Hvis flere kunne dokumentere denne virkeligheten med møkkavær og sure tryner, hadde nok flere vært mentalt forberedt på at turlivet ikke alltid er som på bilder.

Dårlig skodd: Kinesisk turist på vei ned fra Trolltunga i tynne joggesko og urban bukse.   Foto: NTB Scanpix

Det mer farlige slaget er hvis du blir sittende fast i fjellet eller kantrer til havs. Både Røde Kors og beredskapsminister Monica Mæland (H) er redde for at mange overvurderer egne ferdigheter. De frykter mange redningsaksjoner denne sommeren, melder NRK. Særlig er de bekymret for mannfolkene. Ikke at det er noen bombe. Statistikk viser at det særlig er voksne menn som rammes av ulykker og må reddes. De er i utgangspunktet mer selvsikre enn kvinner og tror de greit håndterer en vanskelig situasjon til sjøs eller i fjellet.

Midtnorsk debatt: Sex og umoral på fyret er fri diktning

Sjøltillit og et kaldt holde er bra å ha. Dessverre kan det hende at disse egenskapene kortslutter når krisa er et faktum. Det viser seg at du ikke er av polfarer-støpning som er villig til å spise dine egne trekkhunder i mangel på proviant. Ikke ante du at en kano kantrer så lett heller. Kanskje kommer det for en dag at du egentlig har høydeskrekk, der du trekker med deg hele familien opp mot toppen av Innerdalstårnet. Når paps, «ekspedisjonslederen», midtveis må sette seg ned fordi han er svimmel og uvel, er det ikke så betryggende for resten av reisefølget.

Trygge omgivelser: Telting på Rauøra i Oppdal er temmelig ufarlig. Ikke er det mygg der heller.   Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Min erfaring er at rasjonaliteten forsvinner og mismotet vokser hvis du er sliten og været er dårlig. En gang jeg var på klatretur og tåka var tjukk som graut på toppen, var det kul umulig å finne riktig vei ned. Kompasset fungerte dårlig da vi ikke visste eksakt hvor vi befant oss, og ikke ante hva som var rundt oss. Vi ble stående bom fast og ble mindre rasjonelle. Likevel var det helt uaktuelt å ringe etter hjelp. Å bli hentet av redningshelikopter, ville vært uutholdelig ydmykende. Oppslag i lokalavisa, skrekk og gru. Til slutt fant vi returen. Og ingen trengte å få vite at vi i iveren hadde gitt blaffen i elendig værmelding på Yr.

På forsiden nå