Hvorfor er hår så viktig?

Religiøse som krever at kvinner går med parykk, viser at hår er et sterkt symbol.

Den hasidiske jøden Esther Shapiro barberer bort alt håret før bryllupet.   Foto: Anika Molnar/Netflix

Saken oppdateres.

- Jeg advarer mot sterke scener, sa jeg til frisøren da jeg ankom salongen for noen uker siden. Etter tre måneder med hjemmetraktert koronasveis viste manken seg fra en mindre flatterende side. Frisyren var skjendet etter amatørmessig håndtering av hjemmefarging og kjøkkensaks. Det gikk fint ei stund – hva skal man egentlig med dyre frisørbesøk? – før nok var nok: Nå ser jeg ut som ei kassadame fra Volgograd anno 1993. Nå jeg til frisøren.

Endelig orden på toppen: Stor lykke da koronastengte frisører åpnet for kunder i april. Frisør Majd Irqsasi og kunde Elias Edvardsen hos Cowboys and Angels på Solsiden.  Foto: Terje Svaan

For det er en kjensgjerning at dårlig hår kan ødelegge humøret og følelsen av velvære. Hår er identitet. Selv den mest ujålete eneboer som ikke har kjøpt ny busserull siden 1978, kan finne på å anlegge hentesveis når de blir tynne i hyssingen. Kvinner som får grått hår, går sikkert noen runder med seg selv før de tar avgjørelsen om å avslutte fargeregimet for godt. For menn som mister hår og som til slutt tar barbermaskina fatt, må handlingen som fører dem inn i de skalledes rekker nærmest oppleves som en overgangsrite.

Naturlig grått hår er heldigvis blitt trendy.   Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Hår betyr mye for mennesket – den minst hårete av verdens 480 apearter. Drømmen er en naturlig, sunn og tjukk manke, og særlig for kvinner skal det være langt og fyldig. Det assosieres med ungdom, seksualitet og fruktbarhet. Og det er derfor hodeplagg for kvinner er vanlig i både kristendom og islam. Skaut og sjal sørger for sømmelighet. I dag kan hijab symbolisere alt fra fromhet til motstand, frigjøring og tvang. For mange er skautet mer naturlig enn å være barhodet, for andre er det en tvang og blir brukt til å kontrollere kvinner.

Midtnorsk debatt: Tanken er god – men den er også helt bak mål

Midtnorsk debatt: Er en av tidenes største kjærlighetsfilmer også blitt rasistisk nå da?

Hår er generelt viktig i alle de tre største verdensreligionene islam, kristendom og buddhisme. For mange muslimske menn er stort skjegg (men ikke bart) vanlig, mens kvinner bærer heldekkende sjal. For buddhistiske munker og nonner er barbert hode en viktig identitetsmarkør. Hårløsheten er nettopp et symbol på at de gir avkall på menneskelig begjær. Kvinner i karismatiske, kristne miljøer bes bære hatt eller skaut, eller er pålagt å ha langt hår.

Noen bærer hijab frivillig, andre føler seg presset til å bruke den, mens det i enkelte regimer er påbudt med det muslimske hodeplagget.  

Ortodokse jøder tar heller ikke tar lett på hår. Menn og gutter med lange krøller på framsiden av ørene og svart hatt, viser tydelig hvilken gruppe de tilhører. At det også er strenge regler for kvinners hår i enkelte ultraortodokse bevegelser, visste jeg derimot ikke. De hasidiske kvinnene, en karismatisk retning med røtter i 1700-tallets Øst-Europa, kan ikke vise håret til andre enn ektemannen. Derfor går de med mørk parykk eller en slags turban og barberer issen eller hele hodet. De som har besøkt Brooklyn, har kanskje lagt merke til disse jødene som nærmest lever parallelle liv i boligkvartal med egne butikker, egne skoler og uten tilgang til internett og smarttelefon. Kvinner jobber ikke utenfor hjemmet, deres oppgave er å føde så mange barn som mulig.

Midtnorsk debatt: Tanken slo meg: Jeg burde A) vært rik eller B) valgt en trygg jobb

En kjent scene i den mye omtalte Netflix-serien «Unorthodox» skildrer hovedkarakteren Esther Shapiro som blir barbert på hodet rett før bryllupsdagen. Den unge, hasidiske kvinnen skal giftes bort til en mann hun aldri har snakket med. Mens barbermaskina sakte, men sikkert fjerner det lange, blonde håret hennes, triller tårene. Israelske Shira Haas forteller at håret hennes ble barbert bort i virkeligheten og at hun gråt på ordentlig da scenen ble spilt inn. Å bli hårløs er knyttet til sterke følelser. Og scenen blir ikke mindre sterk når skikken er knyttet til totalt avleggs kjønnssegregeringen du ikke skulle tro eksisterte i en moderne hipsterbydel i New York.

Religiøs tvang: Fornuftsekteskapet mellom Esther (Shira Haas) og Yanky (Amit Rahav) er en trist affære. Her møtes de igjen etter at Esther har rømt til Berlin.   Foto: Anika Molnar/Netflix

Esthers nye ektemann er snill, men det arrangerte ekteskapet innfrir ikke forventningene. Hun flykter til Berlin. Allerede første døgnet i et nytt land, legger hun på svøm i Wannsee hvor hun kaster parykken i jakten på ny identitet. Paradoksalt nok er barbert hode trendy blant den unge generasjonen i Berlin og Esther får komplimenter for sin kule stil. Betyr det at hun likevel kan ta med seg noe fra sin jødiske bakgrunn inn i sitt nye liv?

Miniserien viser at hår - eller ikke hår - har en betydning. Og kanskje er vi ikke helt fri vi heller, vi som farger, klipper og styrer verre for å holde grå hår – og døden – på en armlengdes avstand.

Forventning og sorg: Esther har blandede følelser med å fjerne håret.  







På forsiden nå