Kunsten å lede et akademi i krise

Studentene gjør opprør. Ansatte beskriver en fryktkultur. Kunstakademiet i Trondheim (KiT) er i alvorlig trøbbel. Nå må NTNUs ledelse vise handlekraft.

Kunstakademiet i Trondheim 2020. Eksteriør.  Foto: Joakim Slettebak Wangen

Saken oppdateres.

Adresseavisen har i en serie artikler satt søkelys på problemer ved byens kunstakademi. Det er verken små eller få problemer som beskrives. Dette er noen av forholdene som er avdekket:

  • 47 av 76 studenter står bak et anonymt brev som beskriver mangelfull informasjon og dårlig faglig kvalitet på undervisningen.
  • I en bekymringsmelding fra ansatte til NTNU-ledelsen beskrives en udemokratisk lederstil. Det hevdes at det råder en fryktkultur ved instituttet.

  • NTNU bekrefter at det over år har kommet både henvendelser og varsler om graverende forhold ved KiT, deriblant påstander om trakassering av både ansatte og studenter.

Kritikken rettes mot instituttets ledelse. Studenter Adresseavisen har snakket med, mener at instituttleder Florian Schneider må gå av. Også bekymringsmeldingen fra ansatte, som ble sendt til NTNUs øverste ledelse høstsemesteret 2019, beskriver et ledelsesproblem. «Lederstilens angstfremmende virkning har fått alvorlige konsekvenser for mulighetene av å drive undervisning og drive forskning, og har fått helsemessige konsekvenser for medarbeiderne», heter det i bekymringsmeldingen.

I et intervju forteller likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir i HR- og HMS-avdelingen ved NTNU om flere henvendelser og varsler om «graverende forhold» ved instituttet. Disse handler om ulike former for ignorering, manglende medvirkning og inkludering fra ledelsen til ansatte. Benediktsdottir sier at problemene strekker seg mange år tilbake i tid, men at de har eskalert de siste årene.

At problemene ikke er av ny dato bekreftes av en artikkel i Adresseavisen tilbake i 2016. Tredjeårsstudenten Øyvind Novak Jenssen beskrev et studie med lav prestasjonskultur, uten klare faglige rammer og der studentene i stor grad ble overlatt til seg selv. Han mente studiet var preget av latskap, forkledd som en strategi for å anspore kunststudentene til selvstendig læring.

MIDTNORSK DEBATT: Trondheim, et sted i verden

Den gangen uttalte instituttleder Schneider at han var glad for kritikken. Han forklarte at masterprogrammet var endret fra å være et ekstremt liberalt program til å bli et opplegg basert på flere kurs. Studentene skulle få mer struktur og flere utfordringer, påpekte han. Men Jenssens innvendinger i 2016 minner til forveksling om kritikken fra dagens studenter. De tilbys riktignok kurs, men flere av kursene beskrives som planløse, uten innhold eller pensum.

I dag sier Schneider at han fortsatt mener at kritikk er en viktig del av KiT, og at utfordringene som studentene har tatt opp er «legitime». Han har hatt et allmøte med studentene, der tilbakemeldingene skal inngå i en handlingsplan for å takle instituttets utfordringer. Utover dette er det i første rekke dekan Fredrik Shetelig ved Fakultet for arkitektur og design som har svart på kritikken mot instituttet og dets leder. Han varsler en uavhengig granskning av utdanningene ved KiT. I tilegg pågår det en arbeidsmiljøundersøkelse som tar utgangspunkt i bekymringsmeldingen fra de ansatte. Han uttrykker ellers full tillit til sin instituttleder.

Problemene ved kunstakademiet er både sammensatte og kompliserte. I et støtteskriv til instituttlederen skriver en annen gruppe medarbeidere at enkelte nok er misfornøyde etter endringsprosesser ved instituttet, og omtaler kritikken mot Schneider som både «offentlig uthenging» og «skittkasting».

STØTTESKRIV FRA ANSATTE: Kritikken av Florian Schneider skyldes frykt for endringer

Vi kan uansett fastslå at KiT er i alvorlige problemer. Et flertall av studentene er misfornøyde med kvaliteten på studiet. I Studiebarometeret for 2019 kommer masterprogrammet Fine Art dårligst ut av kunstprogrammene ved de andre kunstinstituttene i Norge. Det er videre store arbeidsmiljøutfordringer ved instituttet, noe som understøttes av henvendelser og varsler om graverende forhold gjennom en årrekke.

At situasjonen har fått utvikle seg over år er åpenbart et ledelsesproblem. Det må Schneider ta ansvar for. Men det er også kritikkverdig at NTNUs ledelse tilsynelatende heller ikke har tatt tydelige grep for å løse problemene på et tidligere tidspunkt. Det er ikke første gang universitetsledelsen har framstått handlingslammet ved alvorlige arbeidskonflikter på campus.

Et kunstakademi i krise svekker ikke bare akademiet, det rokker også ved NTNUs omdømme. Det er på høy tid at universitets ledelse tar tak i problemene ved KiT.

På forsiden nå