Historisk krisepakke kan gi EU ny giv

Etter hard dragkamp ble EU-toppene enige om en historisk krisepakke som kan minne om etterkrigstidens Marshall-hjelp. Hører vi mer solidariske toner fra Europa?

Saken oppdateres.

Etter 90 timers forhandlinger ble EU-landene tirsdag enige om en krisepakke for økonomisk gjenreising i EU-land som er hardt rammet av koronapandemien. Krisepakken inneholder 750 milliarder euro, noe som tilsvarer over 7800 milliarder kroner. Det spesielle med pakken er at over halvparten - 390 milliarder euro - består av tilskudd, mens resten skal gis som kriselån. Det innebærer at land som mottar tilskudd, ikke trenger å betale det tilbake.

LES OGSÅ: Merkel og Macron fornøyd med enighet om koronakrisepakke

I mars feilet et forsøk på å etablere en krisepakke. Den gang ønsket Tysklands Angela Merkel sammen med en gruppe nord-europeiske land som går under kallenavnet «the frugal four» (de fire sparsommelige), bestående av Nederland, Danmark, Sverige og Østerrike, å gi hardt koronarammede land kriselån. Den gangen satte land som Italia og Spania seg på bakbeina. Dette er land som ikke bare var ekstra hardt rammet av pandemien, men som også betalte en høy pris for gjeldskriselånene de mottok etter finanskrisa i 2008. Betingelsene som fulgte med lånene innebar blant annet kraftige kutt i offentlige budsjetter og krav om privatiseringer og effektiviseringer. Som følge av dette økte både arbeidsløsheten og den sosiale nøden i flere land sør i EU.

Spanias statsminister Pedro Sánchez ba derfor om en «marshallplan» for økonomisk gjenreising av land som er hardt rammet av korona. Marshall-hjelpen var en økonomisk hjelpepakke fra USA til 18 europeiske land etter 2. verdenskrig som ikke bare bidro til sterk økonomisk vekst, men som også effektivt demmet opp for kommunistisk innflytelse i Vest-Europa etter krigen. Sánchez nektet å skrive under på en kriseplan som ikke forpliktet EU til å gi solidariske bidrag til de hardest rammede landene. Det sto om EUs legitimitet og framtid, framholdt han.

Appellen fra sør gjorde åpenbart inntrykk på EUs mektige førstedame, forbundskansler Angela Merkel i Tyskland. Hun og Tyskland har vært sterk delaktige i å utforme den nye krisepakken, som altså inneholder det etterlyste solidariske elementet: Tilskudd til hardt rammede medlemsland. Det er også hun som sto i bresjen for forhandlingene med de «sparsommelige» landene. Det var utløsende for disse landene at de som motytelse får betydelig rabatt på EU-kontingenten i årene som kommer. Danmarks statsminister, Mette Fredriksen, sa seg til slutt fornøyd med løsningen. «Vi kommer til å bruke mer penger, noe jeg på mange måter mener er riktig. Men det skal være rett og rimelig, derfor har vi nå fått gjennom en rabatt som er nesten tre ganger så stor som den har vært til nå», konkluderte hun etter forhandlingene.

Mette Fredriksen: En svært, svært god avtale for Europa

Enigheten om krisepakken kommer som en lettelse på et hardt prøvet EU-system. Samholdet i unionen står under sterkt press, med Storbritannias utmeldelse som det hittil alvorligste tilbakeslaget. I mange av av landene har det i tillegg vokst fram sterkt EU-kritiske og populistiske bevegelser. Det europeiske samarbeidet er tuftet på fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og mennesker innen unionens grenser.. Disse fire frihetene danner grunnlaget for et fellesmarked som gir mulighet til økonomisk utvikling og vekst, men som også har ført til sosial dumping og et mer usikkert arbeidsliv i medlemslandene. Økt økonomisk ulikhet har skapt grobunn for sosial uro og frustrasjon blant unionens innbyggere.

Det må være krevende å holde sammen en union med land med så ulike politiske tradisjoner og kulturer. Noen av de nye demokratiene i øst, som Polen og Ungarn, lefler med autoritære ideerNord i Europa, bestående av land med orden og disiplin i økonomien, er frustrasjonen høy over land i sør med ineffektiv økonomi og rause pensjonsordninger for offentlige ansatte.

Likevel er det nok slik som Spanias statsminister påpeker. Dersom EU ikke hadde stilt solidarisk opp for medlemsland som er rammet blindt av et virus, ville flere stilt spørsmål om hensikten med EU-samarbeidet. Det handlet nettopp om unionens framtid og legitimitet. Spørsmålet er om krisepakken varsler en kursendring i EU, med større oppmerksomhet på de negative virkningene unionens grunnprinsipper har for vanlige innbyggere i medlemslandene.


På forsiden nå