Jorunn hindret at bydelen havnet på pinsebålet

Hvordan kan noe som var så stygt, bli så vakkert? Ilsvikøras gamle trehusklynge ble berget av Jorunn på 70-tallet, og «øringan» feiret seieren med fest på NRK.

Torkil Pedersen har mange gode minner fra oppveksen i Ilsvikøra nr.1 (grønt hus). Nå har han og brødrene John Erling (bak) og Frode flyttet til hvert sitt hus i Øra, mens moren Jorunn flyttet fra Ilsvikøra for noen år siden.  Foto: Tomas Kothe-Næss

Saken oppdateres.

Jorunn Wiggen Pedersen (84) er tilbake på gamle trakter. Hun rusler gjennom de trange, sjarmerende smugene opp mot hus nummer 1 i Ilsvikøra. Her vokste hun opp og bodde til for noen år siden. Nå har de tre sønnene Torkil, John Erling og Frode flyttet inn i hvert sitt hus i det som er en liten bydel med ca. 25 hus – en gang bolig for fiskere og «drekkera», ifølge Jorunn. De små husene er restaurerte, malte i alle regnbuens farger, med egen skotthyllbane, liten park og sandstrand på «nersida». Denne litt bortgjemte idyllen ble heldigvis berget takket være engasjerte beboere med Jorunn i spissen.

LES OGSÅ: Her kan du ta Trondheims beste turbilder

Hva er det med denne byen og politikernes trang til å se på gamle trehus som potensielle pinsebål? Trusselen om å rive Bakklandets vakre trehusbebyggelse, Svartlamons særegne trehus og fornøyelsesscenen Hjorten, er mye omtalt. Kampen for å berge den lille, tette husklynga i vestbyens industristrøk fra å ende som bålmat for å gi plass til enda mer industri, er ikke fullt så kjent. Men også her var det beboerne som sørget for at viktig trondheimshistorie ble bevart. Historie som i dag er blitt en av byens turistattraksjoner. Når hurtigruteskipet ligger ved kai utenfor Ilsvika, må beboerne i Øra finne seg i at turistene kikker inn gjennom kjøkkenvinduet.

Det er mange år siden Ilsvikøra var en fiskerlandsby i Trondheim.  Foto: Privat

Bydelen Ila på Trondheims vestkant er kanskje mest kjent for Ilaparken, Hjorten, Ilarampen og landets første 17. mai-tog. Det gamle fornøyelses- og industristrøket har endret karakter, spesielt ned mot fjorden. For oss som ofte kom via Bynesveien fra Fosen, var Ila et trafikkert veikryss, tre høyblokker, en park og rikelig med trikkeskinner. I seinere tid har jeg etablert meg i Ilsvika og passerer daglig Ilsvikøra. Det er vanskelig å forestille seg at dette var et område med tungindustri, jernbane og den forfalne Ilsvikøra, litt malplassert mellom Ila Jern og Spikerfabrikken.

LES OGSÅ: Vil rive de gamle trehusene for å bygge universitet

Det var kanskje ikke overraskende at politikerne vedtok å rive boligene i Ilsvikøra. Det var ikke akkurat moderne hus til godt ut på 1900-tallet, men nærmest en brakkeby med utedo og ikke innlagt vann. Men beboerne var glade i de trange, små husene sine, og da kommunen vedtok å rive, startet Jorunn og Ove Jensen en bevaringsaksjon. De fikk etterhvert med seg vernemyndighetene, og det ble hyret inn arkitekter som bidro til at Ilsvikøra er den perlen det er i dag.

Ilsvikøra nærmest og Ilsvika var preget av industri med Ila Jern og Spikerfabrikken. I tillegg gikk det et tog som forsynte fabrikkene ut mot Trolla.  Foto: Privat

Mange beboere som allerede hadde flyttet, fikk tilbud om å kjøpe tilbake husene. Det var også en klausul om at bare familiemedlemmer fikk eie bolig her. Da kampen om å bevare Ilsvikøra var i boks, var det duket for fest. I en NRK-overført konsert med blant andre Åge Aleksandersen, Hans Rotmo og Otto Nielsen på scenen. Jorunn som selv var barnestjerne og sang og jodlet med Nielsen og den svenske revysangeren Ernst Rolf på Hjorten, sørget også for underholdningen.

I dag er Ilsvikøra en perle i byen med de restaurerte småhusene og Ilabbekken som renner ut i fjorden, med Ilsvika i bakgrunnen.  

Da kommunen omsider oppdaget mulighetene i denne bydelen, skal de ha honnør for at området fikk den ansiktsløftningen den fortjener. Fra Mellomila, gaten som strekker seg fra Skansen gjennom eldre, sjarmerende trehusbebyggelse, forbi Spikerfabrikken, som nå er blitt hus for kreative småbedrifter, og langs Ilsvikøra til Ilsvika. Her passerer den Ilabekken som starter fra Theisendammen – delvis i rør og delvis åpen – forbi Øra før den ender i fjorden. På flo sjø kunne beboerne for en tid tilbake fiske sjøørret, flyndre og ål et stykke opp i vassdraget. Idag er turstiene og tretrappene langs bekken og strykene opp mot Theisendammen et yndet turmål. Arbeidet med å restaurere og legge til rette i Iladalen park ga Trondheim kommune Statens bymiljøpris i 2010.

LES OGSÅ: La oss dyrke Nærbyen

Utbyggingen og restaureringen i Ilsvika og Øra viser at selv de mest nedslitte områdene av en by kan forskjønnes – ja, til og bli attraksjoner og gode boområder dersom viljen og evnen er til stede. Det har de lyktes godt med i Vestbyen. Nye boligblokker glir fint inn i det øvrige miljøet, med grøntområder, vannsoner, stier og lekeområder langs sjøen. Ilsvikøra ligger sentralt, men er samtidig skjermet for trafikken, og den ligger nær Bymarka. Sjøen er gjort tilgjengelig med flere bade- og fiskeplasser. På godværsdager er strandsonen full av folk, og promenaden som strekker seg fra Ilsvika, via Skansen og til Brattøra, har åpnet byen mot sjøen.

Torkil Pedersen er stolt av bydelen sin. De tre store blokkene troner i bakgrunnen. 

I motsetning til andre bydeler mangler Ila et kjøpesenter, uten at det er noe stort savn. Butikkene, bakeriutsalgene, restaurantene og serviceinstitusjonene er spredt og integrert i eksisterende bygningsmasse. Bydelen har satset på parkeringshus i de fleste blokkene. Det gjør at området er relativt fritt for store parkeringsplasser. Forholdene ligger også godt til rette for syklister, fotgjengere. Men det er for langt mellom «vannhullene» i Ila.

LES OGSÅ: Gode byer trenger spor av fortid

De store siloene til Felleskjøpets kornmottak på Nedre Ila er en kontrast til Ilsvikøra, og langt fra det vakreste landemerke for sjøfarende til Trondheim. Selv flere fine veggmalerier på de nakne veggene på siloene, kan ikke helt dempe det triste inntrykket av de gule kolossene.

Strandpromenaden langs Ilsvika og videre langs sjøen er godt tilrettelagt med strand, fiskeplasser, strandvolleybaner og parkanlegg. 

Da er det mer usikkert hva som skjer med den engang så ærverdige Ilsviken gård, som nå ligger inneklemt mellom to blokker. Lystgården ble overtatt av den rike kjøpmannen og kammerråd, Hilmar Meincke, midt på 1700-tallet. På slutten av 1800-tallet overtok kommunen eiendommen. Den har blant annet vært brukt som lasarett og er i dag utleieboliger. Men det sporadiske vedlikeholdet er ikke godt nok, og kommunen må derfor heller vurdere å selge den til noen som kan ta bedre vare på bygningen. Ilsvikøra bør være en lærepenge for kommunen i hvordan historiske bygg kan leve videre selv om de har vært forsømt i lang tid.

De nye Koteng-blokkene fungerer godt sammen med den gamle bebyggelsen i Øra. 

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kunstnere malte på forskjellige bygg på Ila under Trondheim gatekunstfestival. Her Ilapia av den Italienske kunstneren Millo på en av veggene på kornsiloen. 


På forsiden nå