Solskjær og verdien av tålmodighet

Idiot etter hvert tap, geni etter hver seier. Eksperter, fans og journalister har ikke holdt de sterke meningene tilbake siden Ole Gunnar Solskjær ble manager for Manchester United, vinteren 2018.

  Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Nå som årets Premier League-sesong er over og Manchester United til slutt landet på en solid tredjeplass, synes de fleste å være enige om at Solskjærs prosjekt så langt har vært en suksess. Det tok bare litt tid før vi så det.

Solskjær selv har vært tydelig fra starten. Å gjenoppbygge denne fotballstormakten er en oppgave som vil ta tid. Det er et langsiktig prosjekt som krever tålmodighet mer enn noe annet. Og i begynnelsen nikket alle forståelsefullt og sa seg enige i at dette var lurt tenkt. Det skulle imidlertid ikke mer enn noen tap til før de samme menneskene glemte betydningen av ordet langsiktig.

Denne utålmodigheten er ikke bare typisk for sport, den er symptomatisk for tiden vi lever i. Mennesket har blitt utålmodig. Langsiktige endringer er skumle og vanskelige, da de ikke nødvendigvis gir tydelig avkastning på kort sikt. Dette er en utfordring for demokratiet. Om et politisk system er tuftet på popularitet, vil det stadig være mindre fristende for makthavere å tenke for langt frem i tid. I ytterste konsekvens kan vi havne i en situasjon hvor en regjering kun bruker sine år ved makten på å finne ut av hvordan de skal sitte flere år til ved makten.

Midtnorsk debatt: Vi må røre naturen, også i vår egen bakgård

Men det er ikke bare demokratisk problematisk. Det merkes kanskje best i det helt hverdagslige. Jeg ser det i meg selv. Det er ikke måte på hvor utålmodig jeg har blitt med årene. Jeg kan knapt være uten internettforbindelse i mer enn ett minutt, før jeg bruker all tilgjengelig viljestyrke på å fortrenge lysten til å ringe ymse nødtelefoner eller å klage inn Get til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Selv om jeg ikke liker å innrømme det, er jeg blitt avhengig av tilgjengelighet, hurtighet og umiddelbar tilfredsstillelse. Øyeblikkets gleder. Det er behagelig å scrolle gjennom Facebook-feeden sin og la seg tvangsmate med videosnutter og bilder. Det er behagelig når komplekse problemstillinger destilleres ned til en enslig emneknagg eller et kort slagord, slik at jeg kan ta stilling til det raskere.

Vi bombarderes konstant av redigerte bilder av tilsynelatende vellykkede folks vellykkede liv. Og det foregår en utbredt heltedyrkelse av genierklærte gründere. I underteksten av alt dette skimter vi en besnærende idé om at det eksisterer en snarvei til rikdom, berømmelse, skjønnhet eller opplysning.

«Hvorfor skal ikke jeg kunne få ideen til det neste Google, som jeg så kan selge til Google for en halv milliard?»

«Fordi du ikke gidder å jobbe for det», er som regel svaret på det. De som skaper inntrykket om at veien til suksess er kort, har nemlig stort sett en veldig lang og kronglete reise bak seg. De har ofte gjort som Solskjær nå prøver å gjøre – tenkt langsiktig, vært tålmodige og ikke latt seg avskrekke av den hatefulle massesuggesjonen i diverse kommentarfelt.

Midtnorsk debatt: Ikke nyt utsikten gjennom skjermen

Jeg er oppvokst i samme nabolag som Ole Gunnar Solskjær. Da jeg var liten, var han intet mindre enn en vandrende fotballgud. Et levende bevis på at du kan komme fra et sted som Kristiansund og likevel lykkes i den store verden. Samtidig ble stjernestatusen hans nesten så stor på et tidspunkt at den virket demotiverende. Han var inspirerende og uoppnåelig, på samme tid.

Nå som jeg er blitt voksen og Solskjær har blitt manager, ser jeg at det mest inspirerende ikke er hva Solskjær har gjort på en fotballbane. Det er hvordan han har gjort det.

Han er verken et geni eller en idiot, men en ganske vanlig fyr. Hans suksess er tuftet på nesten banale mantra som «trening trumfer talent», «tenk langsiktig» og «vær tålmodig.» Ja, det er litt kjedelig – men denne måten å tenke på har kanskje aldri vært viktigere.

Vi er blitt en utålmodig art, som står overfor en rekke enorme problemer som ikke lar seg løse over natten. Vi kan ikke belage oss på at et mystisk teknologi-geni skal dukke opp og løse klimakrisen, koronakrisen, eller neste store globale krise med et tastetrykk. Vi kan heller ikke la idiotene styre oss inn i fremtiden. Jeg tror det først og fremst er opp til mannen og kvinnen i gata. Vanlige folk som deg og meg. Og Ole Gunnar Solskjær.

På forsiden nå