Fra idyll ved fjorden til endeløs bilkø

Lade var en idyll. Nå er idyllen i ferd med å bli ødelagt av utbygging, kjøpesentre og voldsom trafikk.

Idyll ved Lade skole. Frida Josefine Knarbakk Holmøy og Albert Finseraas Vikesland boltrer seg på SFO. Begge begynner i fjerde klasse til høsten. I nabolaget er det bilkøer, kjøpesentre og voldsom utbygging.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

«Ja visst gör det ont när knoppar brister,» skrev den svenske lyrikeren Karin Boye. Det er fristende å tilføye at det gjør vondt også når byer vokser. Men det viktigste spørsmålet er hvordan byer – og bydeler – vokser. Finnes det en langsiktig plan som tar hensyn til innbyggernes trivsel? Blir bydelene utviklet slik at folk får steder å møtes, slik at de trives i sitt eget nabolag?

På Lade mener jeg svaret er nei. Denne delen av byen har fortsatt så mange kvaliteter at de fleste som bor der, trives. Idyllen langs fjorden er i behold, selv om «hele byen» bruker Ladestien og det på godværsdager blir parkeringskaos ved badeplassene.

Men den voldsomme veksten ser ut til å skje ganske tilfeldig, og området er blitt todelt. Fjord og natur på den ene siden. Trafikk og kjøpesentre på den andre.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Charlottenlund kan bli enda bedre

Byggeaktiviteten er fortsatt høy.  Foto: Mariann Dybdahl

Selvfølgelig er det fortsatt mye flott med Lade. Når snøen ligger meterdyp på Ugla, spirer det på Lade. Når det blir for varmt i Nordre gate, kan du sykle til Korsvika og hoppe i fjorden. Når folk som bor i østlige bydeler synes det blir for langt å dra til Bymarka, går de heller en tur på Ladestien. Og hvordan var det egentlig med Norges-historien, Ladejarlene og alt det der? Ladejarlene holdt til på Lade gård fra slutten av 800-tallet til utpå 1000-tallet og fikk stor betydning, ikke bare for Trondheim. Lade er historisk grunn.

Samtidig har området store kontraster. Det er ekstrem forskjell på badeplassene ved fjorden og trafikken i Haakon VIIs gate, der bilkøene er endeløse mellom alle trafikklysene og bilistene må skifte fil til stadighet. Haakon VIIs gate er antakelig den verste strekningen å kjøre i hele byen. Og det er stor forskjell på de lave bolighusene lengst nord og blokkene som de siste årene har reist seg lenger inn på halvøya.

Haakon VIIs gate er en av de verste strekningene i Trondheim.  Foto: Mariann Dybdahl

Da jeg var der en varm sommerdag for ikke lenge siden, ruslet folk på Ladestien. De slikket sol på Ladekaia og ved Sponhuset, to attraksjoner for hele byen. Pensjonistene møttes på Ladetorget, som riktignok er et kjøpesenter med en stor parkeringsplass utenfor, men som også er blitt et møtested for de som bor i området.

Ungene på SFO boltret seg i lekeapparatene utenfor nye Lade skole, og folk hygget seg i Ladeparken, den tidligere Sirkusparken. Parken er blitt en perle – men den er omgitt av så mye trafikk at mange heller trekker mot fjorden.

Noen hundre meter lenger sør er situasjonen helt annerledes. Der er ikke Lade en bydel, ikke et nabolag, men et område som hele byen bruker. Der handler folk melk, brød og brus, ski og sykler, jakker og bukser.

City Lade er blitt Trondheims største kjøpesenter med en omsetning på flere milliarder i året, og i området rundt har det reist seg boligblokker som er like upersonlige som dem du finner overalt ellers i byen.

Lade har i dag drøyt 6000 innbyggere, og det blir stadig flere. Det er fortsatt stor byggeaktivitet i Jarleveien.

Spørsmålet er om utbyggerne har tenkt på at de som flytter inn, vil ha godt av å føle en tilhørighet til området. Det ser ikke slik ut. Lade har riktignok flere møteplasser, som Ladekaia, Sponhuset og Ladetorget, men disse stedene tilhører ikke nabolaget. De blir brukt av folk fra hele byen.

Klubbhuset til idrettslaget Trygg/Lade er også et sted der unger og foreldre møtes. Men det ser ikke ut til at de nye boligblokkene inneholder en eneste kafé. Hvis det skal bli liv på gata når en bydel bygges ut, må første etasje i de nye bygningene inneholde noe som tiltrekker folk.

Heldigvis sa politikerne nei til de store utbyggingsplanene ved Ladetorget. Store boligblokker rett ved Lade gård og Ringve museum ville blitt brutalt. Da hadde den sterke byveksten inntatt det historiske herregårdslandskapet og nærmet seg fjorden. Området fra Lade kirke og videre mot Lade Gård, Villa Rognli og herregårdene Ringve, Devle, Leangen og Rotvoll er smekkfull av historie og må behandles med respekt - selv om kjøpesentrene ligger like ved.

Det er mange grunner til å sette pris på at Trondheim vokser. Det gjør byen mer vital, og vi må godta at det bygges mer. Men politikerne som skal si ja eller nei til nye byggeprosjekt, må tenke nøye gjennom hvor og hvordan byen skal vokse. Tilfeldig og sterk utbygging gjelder ikke bare Lade. Det samme har skjedd på Ranheim og i flere andre bydeler.

Mens vi må godta vekst, og fortetting i sentrale områder, må vi også spørre oss om veksten vil være bra for de som allerede bor i de ulike bydelene. Får vi nabolag der folk kan møtes og trives?


I sommer har Adresseavisen besøkt en rekke bydeler. Les mer her:

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her


Utallige nye boligblokker har reist seg på Lade de siste årene. 
        
            (Foto: Mariann Dybdahl)

Utallige nye boligblokker har reist seg på Lade de siste årene.  Foto: Mariann Dybdahl

På forsiden nå