Kjepper i hjulene for flere heltidsstillinger

Flere heltidsstillinger må være et mål. Det gir tryggere økonomi og bidrar til likestilling. Men for noen kan heltidspress bli en fiende.

Heltidskultur: Flere heltidsstillinger i det offentlige er et mål. Men det er ingen enkel løsning på deltidsfloka når det er flere frivillige enn ufrivillige i deltidsstillinger.  Foto: Illustrasjonsfoto/Mikkel Østergaard/Samfoto

Saken oppdateres.

Det er skrevet mye de siste årene om hvor negativt det er med ufrivillig deltidsarbeid. Særlig i helsevesenet er det mange som ikke jobber fullt. Deltidsfella kalles det, når kvinner – for dem er det flest av i helse- og omsorg – aldri får full stilling. Det blir en gjerne en kamp om ekstra- og helgevakter for å få livet til å gå opp. Det skaper uro og mindre stabilitet. Både for den ansatte og for dem som mottar tjenestene. Bra for arbeidsmiljøet og fagmiljøet er det neppe. Heller ikke for likestillinga. Mange flere kvinner enn menn jobber deltid, og det påvirker inntekta, muligheten til å stå på egne bein og pensjonsinntjening. Å leve på en deltidsstilling som helsefagarbeider, er neppe særlig fett. Når du leser tragikomiske jobbannonser med knøttsmå stillinger, som 10 prosent-faststilling som helsesøster, får du følelsen av at kvinner og «kvinneyrker» ikke blir tatt på alvor.

Midtnorsk debatt: Heller en megler som forteller gladnyheter enn nyheter om boligskatt

Heldigvis har ufrivillig deltidsarbeid og rett til heltid vært en kampsak for de fleste politiske partier. Andelen heltidsansatte i Kommune-Norge har gått opp siden 2015. Da er det dårlig nytt at Trondheim fortsatt sliter med deltidsfloka. Over en periode på 15 måneder lyste kommunen ut 301 helsefagarbeiderstillinger. Kun 39 av dem var heltid. Men det finnes en slags forklaring. Overgangen på 80-tallet fra arbeid hver tredje helg istedenfor annenhver helg, har ført til hull i turnusene, er kommunens. Hullene blir tettet med små stillingsbrøker. Så mange år etter omlegginga, burde det vært færre hull. Jobb annenhver helg er for lengst avleggs.

En annen ting som stikker kjepper i hjulene for heltidskulturen, er at brorparten av dem som jobber deltid ønsker det selv. Bare pluss-minus 35 prosent jobber deltid ufrivillig. Økende velstand gjør at mor kan ta seg en fridag i uka. Noen vil ha mer tid med barn, mer fleksibilitet eller trenger et pusterom i den heftigste småbarnsfasen. Problemet er når kvinner fortsetter med deltid selv om ungene er blitt store. Både Erna Solberg og Spekter-leder Anne-Kari Bratten har gjentatt det mange ganger: Kvinner må skjerpe seg. Det er krise for velferdsstaten hvis ikke flere kvinner bidrar mer til produktiviteten.

Men alle jobber er ikke like spennende og selvutviklende som å være toppleder, det være seg statsminister eller Spekter-sjef. Jobb er jobb. Selv om sikkert mange flere kvinner kunne ha sparket seg bak, ut av komfortsonen, viser undersøkelser at mange synes jobben er så krevende at de ikke orker full stilling. Og det er til å forstå. Historier om helsearbeidere, særlig nå under koronakrisen, som jobber på spreng på arbeidsplasser med innsparing og høyt sykefravær, er ikke den beste reklamen for å gi jernet i fullstilling. Kanskje er det ikke så attraktivt å jobbe heltid, hvis du er ufaglært, vaker nederst på rangstigen og har en følelse av at du ikke er like viktig som de faglærte.

Midtnorsk debatt: Du trodde økonomien var grei. Helt til dere ble skilt og ubehagelige hemmeligheter kom for en dag

Et annet problem er at deltid avler deltid. Deltidsstillinger skaper hull i turnusen, og da må de fylles med mindre deltidsstillinger. Hvis arbeidsgiver vil ha bukt med dette, må både ledere og ansatte gi avkall på frivillig deltid.

Jeg tror både arbeidsgivere, også Trondheim kommune, og ansatte får mye igjen for flere heltidsstillinger. Ansatte som ønsker å jobbe 100 prosent, blir mer fornøyde. Sannsynligvis vil mange føle mer eierskap til jobben. For arbeidsgiver er det et mål med mer solide fagmiljøer og bedre kvalitet på jobben som er gjort. Flere i heltid er en vinn-vinn-situasjon.

Samtidig kan fulltidsstillinger bli en fiende for noen. De aller fleste mennesker med nedsatt arbeidsevne ønsker å jobbe litt i stedet for å havne utenfor arbeidslivet. Men hvis alle stillinger blir heltid, det være seg innen helse eller akademia, blir det vanskelig for delvis arbeidsføre å få jobb. I enkelte yrker må det være mulig å jobbe deltid, selv om stillingen er utlyst som fulltid. Er det noe samfunnet trenger, så er det flere ut i arbeid og færre på uføretrygd.

Midtnorsk debatt: Den følelsen, når ferjemannen tar oss ut av køa

På forsiden nå