Du har nettopp blitt ufrivillig vitne til et overgrep

Vi må slutte å fleipe bort opplevelser med «dickpics» og «stalking». Risikoen er stor for at nettopp din datter, søster eller venninne opplever cyberstalking.

Adresseavisen publiserer en rekke saker om cyberstalking. Flere titalls unge, trønderske kvinner har blitt sjikanert, trakassert og truet av én og samme mann. Her er ett eksempel.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

I snitt ser vi på telefonen vår 150 ganger hver dag, altså hvert sjette minutt. For de fleste av oss er det hyggelig å sjekke telefonen. Kanskje har det dukket opp en melding fra kjæresten, eller et pushvarsel om en spennende nyhet. Men for noen er det skummelt å sjekke telefonen: De vet aldri hva som venter dem.

Det kan være en nokså uskyldig Instagram-kommentar fra den fremmede. «Så sexy du er». Men det kan også være en privat melding hvor det står «Jeg skal voldta deg, di jævla hore. Jeg veit jo hvor du bor». Kanskje sammen med bildet av en penis som «stirrer» deg rett i ansiktet.

LES BAKGRUNN: Julie: - Han skulle voldta meg, kutte meg i småbiter og kaste meg i elva så ingen fant meg

Andre ganger mottar du bare en video. Du vet ikke hva det er, trykker på «Spill av», og skvetter til når du ser innholdet. Du har nettopp blitt ufrivillig vitne til overgrep mot barn. Du har fått en cyberstalker, og han nekter å gi deg fred.

Hver åttende kvinne blir stalket. I Ukeadressa lørdag og på adressa.no har vi fått innblikk i den brutale virkeligheten til flere titalls unge, trønderske kvinner: De har alle blitt sjikanert, trakassert og truet av én og samme mann.

Vi forbinder gjerne overgrep med noe fysisk, men det er bare halve sannheten. Internett har endret atferden vår, og en rekke overgrep - inkludert cyberstalking - skjer nå via sosiale medier. At det ikke er en fysisk person som blotter seg for deg på gata, gjør det ikke mindre alvorlig. De digitale overgrepene er gjerne langt mer omfattende enn tradisjonell blotting: De som mottar den konstante strømmen av trakasserende meldinger, bilder og videoer, opplever det som psykisk terror.

Cyberstalkinga rammer deg når du minst venter det. Det er ikke «bare» i de sene nattetimer at ubehagelig og påtrengende innhold dukker opp når du kikker på telefonen. Det skjer midt på lyse dagen. I mattetimen på skolen. På trening. Ved middagsbordet.

Du er aldri alene. Føler deg alltid overvåket. Du vet ikke om stalkeren er han litt rare fyren i nabolaget, eller noen langt, langt borte. Og her har vi problemet: Jo lenger borte cyberstalkeren befinner seg, desto vanskeligere er det å bli kvitt han. Hvis stalkeren din er i Norge, kan han i teorien bli avslørt og dømt etter den norske stalkingparagrafen som beskytter mot personforfølgelse. Hvis han derimot stalker deg fra utlandet, er det dessverre lite politiet kan gjøre.

Jeg har inntrykk av at Trøndelag politidistrikt har tatt anmeldelsen om cyberstalking - omtalt i reportasjen - seriøst. Politiet etterforsket saken i fire måneder, og spesialetterforskeren mente til og med å ha funnet ut hvem gjerningspersonen var. Likevel måtte saken til slutt henlegges.

Hvorfor? Fordi sporene ledet ut av Norge, og politiet sier at de ikke kan overprøve myndighetene i andre land. Det er deres kriminelle, selv om ofrene er våre.

Internasjonale problemer må løses med internasjonalt samarbeid. Det kan ikke være slik at stalkere skal få et frikort til å utføre kriminelle handlinger, så lenge de som rammes befinner seg i utlandet.

Vi lever i dag i en svært global verden, derfor må vi også klare å etablere et godt system for å håndtere kriminalitet på tvers av landegrensene. Vi trenger både mer - og bedre - internasjonalt samarbeid for å håndtere digital kriminalitet, inkludert cyberstalking. Det er ikke nok å be politiet øke sin digitale kompetanse, dersom de står på bar bakke hver gang gjerningspersonen bor i utlandet.

Vi trenger også mer kunnskap om cyberstalking. Dette betyr at vi trenger mer forskning på feltet, men ikke minst må vi som enkeltmennesker sette oss inn i problemstillingen. Når vi vet at cyberstalking rammer hver åttende kvinne, så er risikoen stor for at nettopp din datter, søster eller venninne opplever slike digitale overgrep.

Adresseavisen vil de neste to ukene publisere flere saker som gir leserne innsikt i fenomenet cyberstalking. Kanskje du kjenner deg igjen i historiene som fortelles. Kanskje får du en inngangsport til å snakke med en datter, søster eller venninne.

Det siste ofrene for cyberstalking trenger, er et samfunn hvor «dickpicks» og «stalking» er noe vi bare fleiper bort. Det kan øke terskelen for å anmelde det. Det kan også øke terskelen for at noen forteller nettopp deg om sine vonde eller traumatiske opplevelser.

LES BAKGRUNN: Julie: - Han skulle voldta meg, kutte meg i småbiter og kaste meg i elva så ingen fant meg

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Vi lever i dag i en svært global verden, derfor må vi også klare å etablere et godt system for å håndtere kriminalitet på tvers av landegrensene, skriver kommentator Synnøve Vereide. 

Vi lever i dag i en svært global verden, derfor må vi også klare å etablere et godt system for å håndtere kriminalitet på tvers av landegrensene, skriver kommentator Synnøve Vereide. 

På forsiden nå