Det er nå vi må hjelpe de unge

Utdanningsdirektoratet bør jobbe for å styrke de tverrfaglige miljøene i skolesektoren.

Det er nå det bør gjøres en ekstra innsats slik at elevene kan føle seg sett, hørt, inkludert og hjulpet, skriver Anders Holstad Lilleng.   Foto: Mariann Dybdahl (arkivfoto)

Saken oppdateres.

Under Forskningsdagene i fjor ba ansatte ved NTNU og St. Olavs hospital barn og unge fortelle om hjertesakene sine. Blant de vanligste innspillene var å bli sett og hørt, å være inkludert og å få hjelp. Med fagfornyelsen skal elevene også læres opp til å se og kunne hjelpe seg selv.

Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god fysisk og psykisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Elevene skal utvikle kompetansen gjennom arbeid med problemstillinger i ulike fag.

LES OGSÅ: Skolestart: Det er vårt felles ansvar at alle barn blir sett

Anders Holstad Lilleng er gjestespaltist i Adresseavisen og lektor i den videregående skole.   Foto: Richard Sagen

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsen er bekymret for området psykisk helse. Opplegg han har sett, minner om gruppeterapi. «Løsningen, slik det nye læreplanverket tilsynelatende legger opp til, blir å tilby barn og unge verktøy for å håndtere dagliglivet bedre. Utfordringen er at det følger en stor grad av individuelt ansvar med på lasset. Med dette opplegget bidrar skolen til å individualisere elevenes ansvar for sitt eget livsprosjekt,» sa Madsen nylig til Tidsskrift for Norsk Psykologiforening.

Psykisk helse er utfordrende. Lærere har ingen formell kompetanse i temaet. Lærere skal se, lytte, inkludere, hjelpe, undervise, veilede og være trygge voksne. De skal også være en elevene kan stole på og prate med, men ikke være en hobbypsykolog. Det er, når sant skal sies, heller ikke tanken til Utdanningsdirektoratet.

LES OGSÅ: Skolestart og smitteparty

Undersøkelser utført på 159 520 ungdommer i 2018, viser en generasjon som føler stress når det gjelder skolearbeid, egen framtid og framtidige jobbmuligheter. En undersøkelse i Trøndelag i vår viste at elevene i den videregående skolen følte på økt ensomhet, redusert humør, lav aktivitet og et ønske om mer kontakt med skolehelsetjenesten da de hadde hjemmeskole.

I tillegg kommer frafall og elever som sliter med å fullføre utdanningen.

For mange elever vil folkehelse og livsmestring være nok til å løse livets utfordringer, men mange trenger også ekstra hjelp fra trygge voksne og fagfolk. Utdanningsdirektoratet bør så snart som mulig lede an i en styrking av det tverrfaglige miljøet ved skolehelsetjenestene og elevtjenestene i skolen, en styrking som er mer fast og varig enn midlene elevtjenestene må søke om.

LES OGSÅ: Alenemødrene fortviler fordi barna flyttes rett før skolestart

Ved å få et større og sterkere tverrfaglig miljø inn i skolebyggene, vil man få kompetansen og hjelpen nærmere elevene som trenger det. Det vil bli flere som kan se, høre, inkludere og hjelpe. Dette bør for eksempel være flere miljøarbeidere, flere helsesykepleiere, flere rådgivere, flere helsesykepleiere, sosionomer og ergoterapeuter. Også samarbeidet mellom skoler og Nav, samt spesialhelsetjenester som BUP og DPS, bør styrkes.

Rådgiverressursen har ikke vært økt siden 70-tallet. Mange rådgivere opplever at den sosialpedagogiske rådgivningen tar tid fra karrièreveiledningen.

På store skoler kan det være én helsesykepleier på 1000 elever. Det er tydelig at grep må tas.

LES OGSÅ: Hvor vanskelig er det å planlegge for normal drift?

Elevtjenestene har gjort en uvurderlig jobb de siste månedene. Nå bør de styrkes. Vi vet ikke konsekvensene av korona ennå. Det vil kunne være en overhengende fare for at flere dropper ut fremover.

Gjennom styrking av det tverrfaglige miljøet vil man også kunne støtte lærerne i arbeidet med folkehelse og livsmestring. Fagfolk vil kunne besøke klasser og ha opplegg som en naturlig del av skolehverdagen, akkurat slik de tverrfaglige temaene er tenkt.

Oppfølgingstjenesten i Trøndelag, de som veileder og hjelper ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid, er blitt lovet midler til å opprette egne tiltak rundt livsmestring, arbeidstrening, motivasjon og karrièreveiledning. Vi får håpe at dette er noe fylket velger å prioritere fast fremover.

En slik styrking vil bli dyr, men konsekvensene og kostnadene av å ikke gjøre det, vil kunne bli enorme.

Det er nå det bør gjøres en ekstra innsats slik at elevene kan føle seg sett, hørt, inkludert og hjulpet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå