Det hadde vært snålt om metoo ikke blir tema i Giske-valget

Metoo har vært elefanten i rommet: Saken alle har tenkt på, men som få har nevnt i den lange prosessen som likevel kan ende med at Trond Giske blir Trøndelag Arbeiderpartis nye leder.

Saken oppdateres.

Onsdag knuste elefanten noen glass, i form av et innlegg fra tidligere bystyremedlem og AUF-leder i Trondheim, Ellen Reitan, i Trønderdebatt. Hun skriver om «utallige situasjoner» som hun som AUF-leder burde ha varslet om, situasjoner som rammet både henne personlig og andre medlemmer i AUF. Hun beskriver en ukultur i fylkespartiet som hun mener vil bestå dersom det velger Giske som leder. «Jeg mener de bør velge en fylkesleder som ikke betyr at å tie fremdeles er bedre enn å varsle», skriver hun.

Også Anette Trettebergstuen, lederen i Arbeiderpartiets kvinnenettverk er utvetydig. Hun mener det er for tidlig å gi Trond Giske nye tillitsverv. Som kjent trakk Giske seg som nestleder i Arbeiderpartiet etter flere varsler i 2018, hvorpå Arbeiderpartiet konkluderte med at Giske hadde brutt partiets interne retningslinjer mot seksuell trakassering. Nå sier Trettebergstuen til VG at det kan være lett for andre som ikke har opplevd ukultur selv å mene at man skal legge ting bak seg, men at for de som har stått midt i det, som har hatt negative erfaringer selv eller varslet, opplever valget av Giske som fylkesleder som et nytt slag i trynet.

LES OGSÅ: Trond Giske er ikke mer samlende enn at det varsles omkamp

Giskes forhistorie har selvsagt vært en del av bakteppet i valgprosessen i Trøndelag. Alle kjenner til den. Metoo-saken har likevel ikke blitt gjenstand for åpen debatt i fylkespartiet. For eksempel har initiativtakerne bak kvinneoppropet, den kanskje tydeligste opposisjonen mot Trond Giske som ny leder, konsekvent argumentert med at det er på tide at en kvinne blir leder. Kravet utelukker Giske som ny fylkesleder, men uten å bringe metoo-problematikken til torgs. Og i motsetning til Trettebergstuen, vil ikke lederen av kvinnenettverket i Trøndelag, Hildegunn Gutvik, ta stilling til lederspørsmålet. Det er ikke nettverkets mandat, forklarer hun.

Det ville vært snålt om metoo-saken ikke ble tema når Trøndelag Ap er i ferd med å velge Giske som leder. Det er derfor både modig og nyttig at Ellen Reitan viser fram sin opplevelse av partikulturen. Som AUF-leder advarte hun medlemmer mot å møte konkrete mannlige tillitsvalgte i baren den ene dagen, for så å be dem om å stemme på de samme mennene til verv og posisjoner i partiet den neste.

Trond Giske står ikke personlig bak episodene Reitan viser til i innlegget sitt. Hun mener at Giske med sin metoo-historie er en representant for en ukultur partiet bør kvitte seg med. «Dette handler om en kultur som har dominert lenge, men som nå blir legitimert ved akklamasjon på årsmøtet til helgen», skriver hun.

Selv om presset mot Giske øker inn mot fylkesårsmøtet, er det mye som taler for at han blir Trøndelag Aps nye leder. Årsaken til at han er enstemmig innstilt som leder er nettopp den sterke støtten han har blant Trøndelag Aps medlemmer og tillitsvalgte. Valgkomiteens leder Arild Grande poengterte at innstillingen er et resultat av innspillene til komiteen, at den reflekterer partidemokratiet.

Det er delegatene på årsmøtet som avgjør utfallet av valget. Det er trolig fortsatt et flertall som mener Giske er den beste fylkeslederen partiet kan få. Men partiet burde i det minste benyttet anledningen til å diskutere konsekvensene av valget. Blir terskelen for varsle om hendelser og ukultur lavere i Trøndelag etter dette?

På forsiden nå