Kommunene trenger vaksine mot dårlig råd

Det hjelper ikke bare med én meters avstand, god hygiene og munnbind for at kommunene skal holde seg friske. Det må en kraftig vaksine til for å unngå at de havner i økonomisk karantene.

Kommunetoppene i Trøndelag og styreleder Bjørn Arild Gram i Kommunenes Sentralforbund (foran til høyre) ser etter lysere tider. Koronaen har gitt store utfordringer for kommuneøkonomien.  Foto: Tomas Kothe-Næss

Saken oppdateres.

Du er kanskje i ferd med å hoppe av, kommuneøkonomi angår jo ikke deg? Men hva tror du avgjør om din gamle mor får sykehjemsplass, ungene en god skole eller barnehageplass, at kommunen din kan gi deg og resten av innbyggerne gode tjenester? Det er det den økonomiske styringen lokalt som langt på vei avgjør. I alle fall i en normal situasjon, før det ble unntakstilstand. Men hvorfor skal du bekymre deg – det ordner seg vel til slutt? Nei, det gjør ikke det uten videre! Kommunene må nå teste seg for økte kostnader og lavere skatteinntekter og håpe at regjeringen har en kur som unngår at de havner i rød sone. For ikke å si på svartelista. Den vaksinen må staten nå være med å spleise på.

LES OGSÅ: Alle må regne med lavere lønnsvekst

Nå er det ikke noe nytt at kommunene klager over at de har for lite penger og for mange underfinansierte oppgaver. Men denne gangen har de en god grunn. I de siste årene har de fleste kommunene i Trøndelag drevet godt. De har hatt en sunn økonomi, og de som var på Robek-lista, er friskmeldte. Men så kom koronaen. Dermed fikk kommunene store kostnader til smittevern, ekstra bemanning, renhold og økte sosiale kostnader fordi flere mistet jobben. I tillegg sank skatteinntektene fra næringslivet og fra ansatte som ble permitterte. Nå frykter flere kommuner at de ikke lenger klarer å drive økonomisk forsvarlig uten hjelp fra staten. Det vil i så fall bety at de igjen kan bli satt under Fylkesmannens administrasjon og bli Robek-kommune.

Vi liker å sammenligne kommuner og se hvorfor noen driver bedre enn andre. Da er det særlig to faktorer som spiller inn: Innbyggertall og aldersammensetning og muligheten for å få arbeid i hjemkommunen. Nylig hadde Statistisk sentralbyrå en framskriving av bosettingsmønsteret de neste tiårene. Det var forstemmende lesing for flere trønderske kommunedirektører. Mange små kommuner, særlig innlandskommunene, må planlegge for færre innbyggere. For noen er det en dramatisk befolkningsnedgang. Dette vil få store konsekvenser for inntektene til kommunen både gjennom svakere skatteinngang og fordi inntektsutjevningen fra staten slår svært uheldig ut ved færre innbyggere. Når det også i mange av disse kommunene er en overvekt av eldre, vil det også belaste budsjettet.

LES OGSÅ: Varsler kommunebråk i Stortinget

Men i øyeblikket har kommunene nye bekymringer som rammer alle - om enn noe ulikt. Nå er det heldigvis ikke slik at kommunene er helt overlatt til seg selv i den krisen vi er i – og vil være i en stund framover. Regjeringen har allerede kommet med flere krisepakker til denne sektoren og til næringslivet i kommunene. De vil likevel trenge enda mer hjelp framover, men neppe så mye som kommunene mener er nødvendig for å opprettholde tjenestene til innbyggerne. De må derfor gjennom en smertefull runde for å kutte kostnader. Det går utover tilbud vi er avhengige av i hverdagen.

Kommunepolitikerne må forberede seg på en tøff høst. Det er to forhandlinger de neste ukene som legger viktige føringer for prioriteringene som de må gjøre. Arbeidet med statsbudsjettet har startet, og her blir det kamp om å holde utgiftene mest mulig nede. Det er også klart for lønnsforhandlingene i kommunal sektor og lønn er den største utgiftsposten for kommunene. Lærerne er en av gruppene som allerede har signalisert at de forventer høyere lønn. Frontfagene – det vil si konkurranseutsatt industri som legger føringer for resten av oppgjørene – fikk beskjedne tillegg. Det betyr at andre grupper neppe kan forvente mye mer.

LES INNLEGGET FRA LO: De ansatte skal ikke betale for koronakrisen

Det er lett å forstå bekymringen som mange lokalpolitikere føler nå. Ingen vet sikkert hvor hardt koronakrisen vil ramme kommuneøkonomien, og hvor langvarig nedgangen blir. Kommunesektoren vil neppe få kompensert tapene fullt ut fra staten, og selv den mest veldrevne kommune vil få økonomiske utfordringer. Det kan bli travelt for Fylkesmannen framover om flere kommuner styrer mot økonomisk krise og blir nødt til gi fra seg den økonomiske kontrollen til staten. Vi håper at det ikke skjer. Kommunene styres best lokalt, men det forutsetter at «vaksinen» kommer i tide og virker.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter



På forsiden nå