Uka for å pugge de fem hersketeknikker

- Å bli kalt Giske-venn, er en hersketeknikk, sier Ingvild Kjerkol, blodfersk leder for Trøndelag Ap. Men det er ikke bare i politikken at hersketeknikker er en del av maktkampen.

Ny leder i Trøndelag Ap: Har Ingvild Kjerkol denne uka avslørt hersketeknikker? Eller bruker hun dem selv?   Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Hvem skulle trodd det, at et tørt årsmøte og valget av ny fylkesleder i Trøndelag Arbeiderparti skulle bli snakkisen over helgas tacomiddag? Hvem hadde drømt om at Northug, RBK og Trump kunne havne i skyggen av en politisk thriller i «træge Trøndelag»?

Dramaet stoppet ikke med exit-en til Trond Giske, som trakk seg før årsmøtet, men fortsatte med et voldsomt oppgjør mellom valgkomiteens leder Arild Grande og Ingvild Kjerkol som til slutt ble valgt. Stikkord i nyhetssakene er trusler, varsler, raseri, trakassering – og hersketeknikk.

Selv om det er urettferdig overfor lokalpolitikere som hver dag tar velgeres tillit på alvor og utrettelig jobber med viktige saker, er det etterlatte inntrykket dessverre: Steike, for en gjeng! En slik rå maktkamp hadde jeg ikke orket å være involvert i.

Midtnorsk debatt: Ja til elendige forbilder

De fleste har erfart maktkamp i ulike innpakninger. Vi har opplevd det i vennegjengen, søskenflokken, organisasjonslivet, parforholdet og på jobben. Den kan være av det sunne slaget, en redelig match som bærer frukter. Det ligger i sakens natur at maktkamp og posisjonering er en del av politikken. Men maktkamp kan også tippe over i maktmisbruk som kjennes på kroppen.

Alle har vel møtt dem i jobbsammenheng en eller annen gang: Manipulerende og herskesyke mennesker. Edderkopper som bygger allianser og uforutsigbare overløpere. Portvoktere som med sine uskrevne regler bestemmer hvem som får rykke opp i systemet.

Hersketeknikk: Å få en person til å føle seg liten og annerledes i et møte.   Foto: Tegning: Karl Gundersen

Noen har sikkert opplevd hun som smisker med sjefen samtidig som hun stikker kjepper i hjulene for deg. «Alle» synes hun er en sjarmerende gladlaks, du derimot vet at hun er ei førsteklasses hurpe. Og hun som deler ut sine giftige stikk når yngre, penere og dyktigere kvinner gjør sitt inntog på arbeidsplassen.

Hvis ledere ønsker at staben skal være mest mulig produktiv, kan det være klokt å ta tak i usunne maktkamper på jobben. Ei fruktkurv gjør ingen sommer hvis miljøet er råttent. Arbeidsmiljøundersøkelsen ARK, som omfatter norske universiteter og høyskoler, har flere ganger avdekket usunn rivalisering. I 2017 svarte én av fem vitenskapelig ansatte at maktkamp gjør jobben deres vanskeligere. Som en organisasjonspsykolog jeg kjenner sa en gang:

- På universiteter er det mange småkonger som hegner om sitt revir. Vi blir neppe arbeidsledige med det første.

Adressa skrev så seint som i sommer om alvorlig trøbbel ved Kunstakademiet i Trondheim (NTNU). Kilder hevder akademiet preges av en fryktkultur og udemokratisk lederstil.

Portvoktere på jobben kan sette en stopper for din karriere.  

Og ingen maktkamp uten bruk av hersketeknikker. Vi bruker dem for å vinne diskusjoner og for å oppnå noe, bevisst eller ubevisst.

Da Berit Ås satte ord på hersketeknikker på slutten av 70-tallet, var det fortrinnsvis for å hjelpe kvinner til å identifisere skitne triks som menn utsatte dem for. Sosialpsykologen, SV-eren og feministen Ås listet opp fem hersketeknikker som kvinner måtte være obs på:

1. Usynliggjøring (bortglemt, forbigått, overkjørt)

2. Latterliggjøring (din innsats blir hånet og ledd av)

3. Tilbakeholdelse av informasjon (du eller din gruppe får ikke viktig info som andre får)

4. Fordømmelse uansett hva du gjør (passiv eller pågående - feil blir det okke som)

5. Påføring av skyld og skam (latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenkelser)

Populariserte hersketeknikker: Sosialpsykolog og SV-er Berit Ås.  Foto: Stenersen Tor G

I dag har kvinner lært av menn. I boka «Hersketeknikker – nyttige og nådeløse» (2017) skriver forfatteren Sigrid Sollund om hvordan kvinner som selv har kjempet mot hersketeknikker fra menn, bruker de samme teknikkene mot yngre kvinner når de selv kommer i posisjon. Det kan dreie seg om nedlatende kommentarer og usynliggjøring. Sollund, som mange kanskje kjenner som programleder i NRK, peker på såkalt stråmannsargumentasjon som en typisk hersketeknikk som blir brukt i politiske debatter. Det innebærer at du argumenterer mot noe annet enn det som ble sagt.

- Hvis den ene parten sier at vi ikke bør ta imot flere flyktninger enn vi kan ta hånd om, så svarer den andre parten at vi ikke kan sitte stille og gjøre ingenting.

Midtnorsk debatt: Urettferdighet og mistillit er stikkord i sommerens diskusjon om hjemmekontor

Personer som har gått tom for gode argumenter, tyr ofte til mindre sofistikerte hersketeknikker. Et godt eksempel er Dagsnytt Atten-episoden (google!) hvor skipsreder Herbjørn Hansson desperat forsøker å kneble SVs Kari Elisabeth Kaski i en debatt om ny oljefondsjef. Hansson mente Kaskis meninger om skatteparadiset Cayman Islands overhodet ikke kunne ilegges vekt ettersom det bare var noe hun «hadde lest i en tykk bok».

- Bli med til Cayman Island, men reisen må du betale selv, sa skipsreder Hansson til Kari Elisabeth Kaski (SV).  

Den siste uka er det nyslått leder for Trøndelag Ap, Ingvild Kjerkol som har avslørt hersketeknikker. Eller har hun det? I et intervju med Dagbladet fikk hun spørsmål om hun som Giske-venn er den rette til å rydde opp etter Giske.

- Merkelappen Giske-venn er en hersketeknikk fra noen som ønsker å gjøre meg mindre enn jeg er, sa Kjerkol.

Men er ikke dette et eksempel på at det i seg selv er en hersketeknikk å punktere spørsmål du ikke liker ved å hevde at det er en hersketeknikk?

Samtidig kan det se ut som Kjerkol også denne uka ble utsatt for en klassisk hersketeknikk da hun i et NRK-intervju ble konfrontert med at «du kan bli litt hissig?».

- Lurer på om du hadde spurt mine mannlige kolleger om det samme, kontret Kjerkol.

Temperament hos kvinner gjør dem fort til «kjeftesmelle» eller «bitch», mens hissige menn gjerne kalles «tydelige» og «sterke» - og ikke «brølaper». Bevisstgjøringen til Berit Ås har gjort det lettere å påpeke hersketeknikker. Det har også gjort bruken av dem mer raffinert, ikke bare hos menn.

Ble Ingvild Kjerkol (Ap) utsatt for hersketeknikk i Dagsrevyen da hun ble spurt om temperamentet sitt? Programleder Ingunn Solheim er uenig, hun påstår at hun ville ha spurt en mann om det samme.  

Midtnorsk debatt: Anne B. Ragde: Som jeg savner den aller verste korona-perioden!


På forsiden nå