Jaså, er vi bra nok for hyttekommunene nå?

I vår ble vi nektet å overnatte på hytta, etter at regjeringen la ned forbudet. Vi fikk inntrykk av at vi var en belastning for bygdesamfunnet. Men nå er det helt andre toner.

Flere kommuner inviterer hyttefolket til å bli fastboende, og Høyre mener den særnorske hyttekulturen er en av de viktigste motkrefter til avfolking og gjengroing i distriktene. Så vi er blitt gode nok nå?  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Stadig flere vurderer å flytte på hytta og bruke leiligheten i byen til fritidsbolig. Noen kommuner har alt innsett at det kan stoppe flukten fra landsbygda. Jeg har tenkt på det selv også. Hvorfor ikke flytte til hytta ved sjøen og jobbe derfra deler av uka, og ha leiligheten i Trondheim som pendlerbolig? Det er tross alt bedre å våkne opp til måkeskrik enn bilstøy. Utsikten er heller ikke noe å klage på fra hytteveggen. Det får holde med et par dager fysisk samkvem med kolleger når jeg i perioder likevel må jobbe hjemmefra. Koronapandemien har gitt oss et par nye erfaringer: Mange jobber like godt hjemmefra – eller fra hytta. Hytteforbudet satte spor, men nå oppfordrer flere kommuner hyttefolket til å bli fastboende. Det er helt nye toner.

LES OGSÅ: - Noen kommuner har pisket opp negativ stemning den siste tiden

Jeg er ikke lenger fornærmet over at hyttekommunen min i vår nektet meg å overnatte i fritidsboligen. Det var tross alt regjeringen som la ned forbudet. Likevel følte mange seg heller ikke særlig velkomne. Vi fikk inntrykk av at vi var en belastning på bygdesamfunnet. Men så viser det seg at det er dem som bruker hytta regelmessig, som nå skal hindre avfolking og gjengroing i fraflyttingskommunene. Det mener i alle fall Høyre, som i et resolusjonsforslag til landsmøte i helga mener at sekundærboligen – altså hytta – er en av de viktigste ressursene for å utvikle distriktene.

Jeg skal ikke dra hele det økonomiske regnestykket som forteller at for hver innbygger som flytter fra bygda og inn til byen, gjør at hjemkommunen mister store inntekter fra staten og taper skatteinntekter. De går også glipp av verdifull arbeidskraft. Resultatet er en ond spiral der de etterhvert må kutte i tjenestene. Jeg skal heller ikke gå inn på hva de politiske partiene mener må til for at folk skal bli boende i bygda utover at de trenger en jobb eller muligheter for utdanning. Men det blir litt smått å snakke om hvorvidt politiet skal ha eget kontor eller et bobilkontor. Jeg er heller ikke helt sikker på om hyttefolket kan snu avfolkingen ved å bytte adresse, men det kan i alle fall være et forsøk verdt for å stoppe den negative utviklingen.

LES OGSÅ: Hyttefolket vender tilbake: - Regner med folketallet er doblet

Mange drømmer om å flytte på hytta og leve et slags fleksibelt liv mellom arbeid og fritid uten å følge klokka slavisk. For så å kunne dra inn til leiligheten i byen et par timer unna når ensomheten og stillheten blir for påtrengende. Kanskje for å høre en konsert eller spise et bedre måltid, besøke venner, stikke innom jobben eller oppsøke kjøpesenteret. Men det viser seg at de færreste gjør alvor av drømmen. I de kommunene som har invitert folk til å bruke hytta til hovedbolig, har svært få benyttet muligheten. Det er et for stort skritt å ta for mange. Kanskje mister også hytta sjarmen når det nesten blir som å bo i byen?

LES KOMMENTAREN: Når vårkåte byfiser må foreta en «nødvendig fritidsreise»

Likevel bør det være en besnærende tanke for disse kommunene som ønsker å lokke til seg byfolk, at mange av dem er veletablerte, høyt utdannede og kjøpesterke. Jeg tipper det er flere leger, ingeniører og gründere i Oppdal en tilfeldig lørdag enn kommunen i sitt saligste øyeblikk kan drømme om. Mange av disse kan knapt vente på at fredagen nærmer seg, og at de kan fylle bilen med familie og tilbehør for å komme seg til fjells. De fleste har kanskje en jobb de verken kan eller vil administrere fra hytta, men stadig flere utnytter de teknologiske mulighetene til hjemmekontor og tøyer de ovale helgene på hytta. Det er disse bygda kan prøve å huka tak i. Vi nærmer oss 500 000 fritidsboliger i Norge. Mange har god boligstandard og brukes ofte. Slike «flerhushjem» kan være et bidrag til å skape mer optimisme og gi Bygde-Norge et bedre utgangspunkt for å hindre fraflyttingen.

LES OGSÅ: Hyttekommunene har seg selv å takke

Hva må kommunene så gjøre for å lokke til seg byboerne og få de til å bli mer bygdefaste? De må i alle fall signalisere at de faktisk ønsker hyttefolket velkommen som innbyggere, og at det praktisk lar seg gjøre på en enkel måte. Kommunen må også innrette seg slik at de makter å ta imot et visst antall nye innbyggere. Det betyr at kommunen har tjenester som er rustet for flere beboere. Det vil uansett ikke bli snakk om så mange at det påfører bygda voksesmerter, men det kan være en start. Tar kommunene utfordringen, vil det være et tidsspørsmål før vi får den første hytteordføreren og det forskere kaller en «rekreasjonsmessig byspredning».

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå