Protester mot Netflix-film er sykdomstegn for vår tid

Eminent fransk film tematiserer seksualisering av barn og blir beskyldt for å fremme pedofili, med boikottaksjon som følge.

Tøffe jenter: Fire 11-åringer i Paris som bruker fritida til å satse mot en dansekonkurranse er historien i den franske Netflix-filmen som på norsk har fått tittelen «Søtnosene» og møtes med protestaksjoner i USA.  Foto: Netflix

Saken oppdateres.


Uten særlig bråk eller oppmerksomhet her til lands ble en fransk film lansert på Netflix med den norske tittelen «Søtnosene» i forrige uke. Det står i befriende kontrast til drevet som har blitt skapt rundt filmen i USA den siste tida. Forhåpentligvis får det ikke Netflix til å gi etter for protestene. Vi kan også håpe at debatten i Europa ikke når amerikanske lavmål.

I Norge anbefales filmen for 13-åringer og oppover og beskrives slik: «Elleve år gamle Amy lar seg fascinere av en frittenkende dansegruppe og begynner å gjøre opprør mot sin konservative families tradisjoner». Den norske tittelen på filmen og beskrivelsen av den viser at strømmetjenesten bør satse mer på oversettere. Filmen kan derimot sterkt anbefales som røff og levende skildring av en gruppe 11-årige jenter som lar seg inspirere av dagens populærkultur.

I USA har protestgrupper prøvd å få Netflix til å stanse visningen av filmen og deretter oppfordret publikum til å si opp abonnement på strømmetjenesten i protest. Filmen anklages for å seksualisere barn og at den gjennom det kan fungere som en oppfordring til pedofili.

Denne uka har statsadvokater i fire amerikanske stater (Ohio, Florida, Louisiana og Texas) bedt Netflix om å trekke filmen tilbake. Netflix har foreløpig forsvart filmen og nektet å gi etter for pressgruppene. Derimot har de beklaget at deres opprinnelige plakat for filmen viste fire jenter i lettkledd dansescene fra filmen, mens den franske originalplakaten viser jentene mer påkledd, i en helt annen setting.

Beklaget plakat: Netflix beklaget til regissøren og trakk tilbake den første plakaten til filmen. 

«Cuties», som filmen heter på engelsk, fikk pris for beste regi på den prestisjetunge filmfestivalen i Sundance. Den handler om ei 11-årig jente med foreldre fra Senegal, i et muslimsk miljø. Mens faren er i hjemlandet for å hente ei ny kone, utvikler den stolte og sta jenta vennskap med en gruppe jenter fra skolen som trener til en konkurranse i streetdance.

Amy blir en del av gjengen, som prøver ut dristige og drøye moves og tøffer seg i sosiale medier og i skolegården. Som popartistene de danser til og populærkulturen som omgir dem, spiller barna på seksualitet. Du skal være ganske vrangsynt for ikke å se at filmen problematiserer nettopp det.

Fransk original: Slik var plakaten for den franske kinoversjonen. 

Spørsmålet blir derfor om det i vår tid skal være mulig å tematisere eller vise sider ved seksualisering av barn uten å bli beskyldt for å bidra til det. Det nedslående svaret basert på siste ukes kampanjer og protester i USA tyder på at det er krevende der i landet. Regissør Maïmouna Doucouré sa mandag til Hollywood Reporter at hun kjemper den samme kampen som mange av dem som protesterer mot filmen hennes, og oppfordret folk til å se filmen før de lar raseriet gå utover den.

«Søtnoser» har blitt en interessant variant av fenomenet «Cancel Culture» som vi forhåpentligvis ikke vil importere mer av her til lands. Det handler som regel om «nettshaming» og protest mot meningsmotstandere. Det paradoksale her er at det handler mer om ytringsfrihet og handlingsrom enn meningsmotstand. Aksjonistene mot filmen har lyktes i å bombardere den med elendig score på verdens ledende filmdatabase imdb.com. Der har den i skrivende stund bare 2,3 av 10 poeng i publikumsscore. Lavere score har jeg knapt sett på en profesjonell film.

«Søtnoser» er en film for ungdom, foreldre og voksne som går rett inn i debattene om sosiale medier, TikTok, seksualisering av mindreårige jenter og flerkulturelle unge som havner i skvis mellom foreldrenes kultur og tradisjoner og samfunnet de integreres i. Det er scener å bli sjokkert eller rystet av i filmen. Men såpass bør vi tåle. «Søtnoser» handler ikke om søte jenter, og det er noe av poenget.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: «Problemet med å lese «Lolita» etter metoo»

11-årige Amy og de gatetøffe venninnene hennes uttrykker håp, drøm og frustrasjon gjennom dansebevegelser som det er problematisk å se hos små jenter. Derfor er filmen verdt å diskutere, verdt å se. En av de verste trendene i vår tid er hangen til å protestere eller rase mot filmer, bøker og fenomen uten å ha sett eller lest hva det dreier seg om.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg







På forsiden nå