Livsmestring i skolen: Flere deprimerte og stressa barn?

Når faget livsmestring står på skolens timeplan i høst, bør elevene lære at det ikke bare er deres feil at livet er dritt.

Er det duket for flere nederlag når livsmestring innføres i skolen? Det kommer an på hvordan det gjøres.   Foto: Illustrasjonsfoto/NTB scanpix

Saken oppdateres.

Bare så ingen misforstår, folkehelse og livsmestring er ikke et fag à la norsk og matte. Det er ett av tre tverrfaglige tema som skal inn i undervisningen i grunnskole og videregående skole.

Sagt med Utdanningsdirektoratets ord: Temaet «skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg». Elevene skal lære hvordan de kan håndtere motgang og medgang, personlige og praktiske utfordringer.

Midtnorsk debatt: Det er nå vi må hjelpe de unge

Nå er enkelte skoleforskere, psykologer og lærere skeptiske. Noen mener emnet er nok et uttrykk for vår tids bekymring for psykisk uhelse hos ungdom. Eller som uttrykk for terapisamfunnet (vi kan stadig få det bedre). Og det individualiserte vellykka-samfunnet der hver enkelt av oss må ta det fulle ansvar for hvordan det går med oss her i livet. Blir du rik hjernekirurg, er det din fortjeneste, blir du uføretrygda, er det din tabbe.

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsen, som også har skrevet bok både om Generasjon Prestasjon og om livsmestringsfaget, knytter livsmestring til politikk og klasseblindhet. Madsen er kritisk til at det i folkehelsearbeidet i Norge stadig gjentas at psykiske plager har sammenheng med manglende evne til å mestre livet. Ved å tro at hvert enkelt barn kan mestre bare de får fikset tankene sine, skyver politiker ansvaret over på individet i stedet for å endre samfunnsstrukturen.

Professor i kultur- og samfunnspsykologi Ole Jacob Madsen.   Foto: Paul S. Amundsen

I podkasten «Forskerpodden» deler skoleforsker Trond Buland ved NTNU Samfunnsforskning denne bekymringen. Han er positiv til emnet, men håper at psykisk helse rettet mot hver enkelt elev ikke får for mye plass. Elever som av ulike årsaker strever, kan oppleve at det er deres skyld at de ikke fikser livet.

Midtnorsk debatt: Den gode videregående skolen i Trøndelag

- Ingen er sin egen lykkes smed. Livsmestring er en kollektiv oppgave. Det er så mye utenfor barnet som påvirker hvordan de håndterer livet, påpeker Buland.

Skoleforsker Trond Buland ved NTNU Samfunnsforskning.   Foto: Adresseavisen

Likevel, det er en kjensgjerning at en del sliter psykisk i perioder. Noen nedturer er en naturlig del av det å være menneske, men nedtrykte unge må også ses i et samfunnsperspektiv. Strevet etter å være perfekt, flink og sosial kan skape «deppa» mennesker. I skolen blir elever målt, testet og mange føler seg presset inn i den samme utdanningsforma.

Sett i lys av dette, er det et paradoks at skolen – som med sin testing og målstyring skaper stressa og slitne elever – samtidig skal ha et fag som skal bøte på disse dårlige følelsene.

Bedre blir det nok ikke av større forskjeller mellom fattig og rik. Nylig publiserte SSB tall som viser at ulikheten i inntekt i Norge er mye større enn først antatt. Økonomiske forskjeller gjør oss mindre lykkelige og friske. Det er lett å føle seg mislykka når klassekamerater bor i funkishus, tilbringer ferien i Provence og har den nyeste mobilen, mens du sjøl har foreldre som strever med å få endene til å møtes.

Når livsmestring står på timeplanen, bør det derfor være en selvfølge at elevene lærer at de er en del av en samfunnsutvikling som de ikke rår over alene. Og en utfordring blir å forhindre «psykeliggjøring». Lærere forteller om ungdom som hevder de har angst, depresjon og er stressa når de egentlig bare er nedstemte, bekymra, travle eller gruer seg til å snakke foran klassen. Livsmestringsfaget må derfor ikke gjøre helt normale problemer til større enn de er.

Jeg stoler på at både skoler og lærere håndterer det nye pensumet på en fornuftig og riktig måte - selv om de ikke er psykologer eller livsstilscoacher. Jeg kan ikke skjønne annet enn at åpenhet, normalisering og sortering av tanker og følelser i er bra.

Åpenhet og normalisering av vanskelige tanker er bra, men livsmestring er mer enn psykisk helse.  

Midtnorsk debatt: Når sosiale medier setter liv og helse på spill

Det er dessuten grunn til å tro at lærere har undervist i livsmestring i mange år allerede. Der curlingforeldre pakker avkommet inn i vatt slik at ubehagelighetene ikke kjennes på kroppen, finnes det lærere som også underviser på livets harde skole. En bekjent av meg som er lærer i småskolen, er åpen overfor ungene om at livet kan være brutalt.

- Elevene klager stadig vekk på at ditt og datt er urettferdig. Da svarer jeg: Get used to it! Du må lære deg å takle slike dårlige følelser.

På forsiden nå