Allsang ved sperregrensen

Nå er det så trangt i norsk politikk at du snart ikke ser valgurnen for bare partilister.

Saken oppdateres.

Nytt parti? Tja. Hvorfor ikke. Det er sperregrense nok til alle. Slik kommenterte politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten nyheten om at den tidligere Ap-politikeren Geir Lippestad, utbrytere fra KrF og andre politisk søkende mennesker danner det nye partiet Sentrum. Sjefredaktør Vebjørn Selbekk i kristenavisa Dagen mener partidannelsen minner mer om politisk hærverk enn håndverk.

Bakteppet for det nye partiet er den vonde striden i KrF i 2018 om hvorvidt partiet skulle søke samarbeid med Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre. Noen av dem som tapte slaget, de «røde» i KrF, melder nå overgang til Sentrum - partiet som ifølge Lippestad er opptatt av verdispørsmål og kristendemokratisk tenkning.

LEDER: Partiet trengs ikke, men de kan få betydning

Da jeg traff KrFs enslige svale Geirmund Lykke i Trondheim bystyre forleden, måtte jeg nesten spørre om han også hadde tenkt å melde overgang til det nye partiet. Han var på rød side under striden. Lykke avkreftet at det ville bli aktuelt med noe partibytte. Han er allerede medlem i et verdiorientert og kristendemokratisk parti i sentrum, svarte han. Altså KrF.

Partifloraen i Norge har etter hvert blitt så stor at en må ty til forstørrelsesglass for å se forskjell på dem. For oss velgere må det jo være et gode, du skal være temmelig vrang for ikke å finne et parti som passer sånn cirka for deg. Så hvorfor anklager Selbekk de nye partistifterne for politisk hærverk? De gjør jo ikke annet enn å berike demokratiet med nok et alternativ?

Alt handler om sperregrensen og utjevningsmandater. Dess flere partier som konkurrerer om velgernes gunst, dess flere vil få problemer med å komme over sperregrensen på fire prosent. Dess færre får utjevningsmandater.

Først litt fakta om systemet med utjevningsmandater. Det norske valgsystemet er delt inn i 19 valgkretser. Faren er stor for at du får et misforhold mellom partienes oppslutning og antall mandater. Hvis åtte-ti partier i en valgkrets for eksempel konkurrerer om fire eller fem mandater til Stortinget, vil du aldri oppnå en mandatfordeling som reflekterer velgernes stemmegivning. I 1989 ble det derfor innført en ordning med utjevningsmandater for å rette på skjevhetene. I dag er systemet sånn at hver valgkrets har ett utjevningsmandat som fordeles etter et komplisert regnestykke. Formålet er at en til slutt sitter med en mandatfordeling på Stortinget som står mer i forhold til partienes nasjonale oppslutning.

Venstres André N. Skjelstad fra Nord-Trøndelag valgkrets er norgesmester i utjevning. Han er inne i sin tredje periode på Stortinget og har i de tre valgene til sammen fått færre stemmer enn de 9000 stemmene Frp oppnådde i 2017, og som ikke var nok til å gi partiet et mandat fra kretsen.

For å være med i konkurransen om disse utjevningsmandatene må partiet ha en nasjonal oppslutning på minst fire prosent. Det er derfor sperregrensen er så viktig.

KrF, for eksempel, fikk 4,2 prosent av stemmene i forrige valg. Partiet endte opp med åtte representanter på Stortinget. Fem av disse er utjevningsmandater. Med andre ord, hadde oppslutningen om KrF vært 0,3 prosent lavere, ville partiets stortingsgruppe blitt mye mindre.

Det er nok dette Selbekk er opptatt av. KrF-utbryternes nye parti klarer neppe å vinne mandater i stortingsvalget. Men de kan stjele såpass med stemmer fra KrF at partiet kommer under sperregrensa. Det hører jo også med til historien at kristenkonservative utbrytere fra KrF dannet Partiet de Kristne i 2011. Det er altså tre kristne partier som kniver om kristne velgere. Resultatet kan fort bli at det blir valgt inn færre kristne politikere.

Fire prosent høres ikke så mye ut. Men det er faktisk ikke så lett å etablere seg over sperregrensen. MDG har ikke klart det på 30 år, selv om partiet er en del av en stor internasjonal grønn bevegelse. Rødt har heller aldri klart å komme over fire prosent nasjonalt.

Av de ni partiene som bruker å være med på de månedlige partimålingene, er fire involvert i en desperat kamp om å klare sperregrensen. For både Venstre, KrF, MDG og Rødt kan promillene bli avgjørende på valgnatta. Hvem som kommer over eller under, kan også avgjøre hvem som til slutt får regjeringsmakt.

På forsiden nå