Virus biter da ikke på rørosinger?

Etter 167 år måtte rørosingene bite i slagget. Ikke en gang det helsebringende kobberet kunne hindre at martnan ble avlyst.

Røros 18. februar 2020 Rørosmartnan åpner  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Torsdag ettermiddag, etter store sjelekvaler, kom formannskapet i Røros fram til at martnan i februar neste år må avlyses – eller utsettes til 2022, som det heter i det enstemmige vedtaket.

Det forstår jeg godt. Det meste av arrangementet foregår utendørs, men vi som har vært der, vet at folk står som sild i tønne i Kjerkgata. På Kaffestuggu, Vertshuset og andre serveringssteder hender det nok at noen kommer enda tettere på hverandre utover kvelden. Trekkspell og fele kan føre til så mangt.

Smittevernet ville med andre ord blitt vanskelig. Men martnan er blitt arrangert siden midten av 1800-tallet, og næringslivet vil tape store summer på at det ikke blir martna neste år. Hadde det ikke vært for Bent Høie og strenge myndigheter, kunne lokalpolitikerne kommet fram til en annet beslutning. De kunne slått seg på brystet og sagt «send folket hit, for da blir de friske».

LES OGSÅ: Røros var tidlig ute med å avlyse arrangement

I det siste har det nemlig kommet fram at rørosingene har noe under bakken som kanskje beskytter dem: Kobber. Rørosingene selv har lenge ment at metallet i jorda, kåppår på dialekt, tar knekken på virus. Det er gammel folketro, men heller ikke fagfolk avviser teorien fullstendig. Kobberoksid kan ta knekken på virus. Derfor lages det blant annet munnbind med fibertråder som inneholder kobber.

Se bilder fra martnan i 2020 her

Jeg påstår ikke at kobber gjør deg frisk, men det er artig å leke med tanken. Selv bodde jeg tett inntil Slegghaugene på Røros i mine første leveår, og det er fristende å hevde at det er derfor jeg sjelden er syk. De store, svarte haugene er avfall etter at kobberet ble smeltet ut av malmen, men de inneholder fortsatt kobber. Jeg fikk derfor det helsebringende metallet inn gjennom morsmelka.

Kanskje er kobberet på vidda en av årsakene til at ikke en gang en buss fullpakket med koronabomber fra Jæren klarte å ta knekken på rørosingene. Pensjonistene labbet rundt i sentrum og hadde nok verken munnbind eller hansker. Hvem vet hvor mange kaffekopper, vin- og ølglass de tok på. Nesten hundre personer ble smittet langs ruta der den berømte bussen kjørte – men på Røros testet bare to stykker positivt. Før pensjonistbussen kom, fantes ikke et eneste smittetilfelle i Bergstaden.

Til og med en sommer med titusenvis av gjester gikk fint. Så snart turistene fikk øye på Slegghaugene, trakk de antakelig inn en eim av kobber som tok knekken på uhumskhetene de eventuelt hadde med seg fra Oslo og andre «røde» steder.

NRK mener koronahistorien på Røros er så interessant at de sendte journalist og fotograf for å sjekke om kobberteorien har noe for seg. De snakket med rørosinger og sjekket forskningen på området. Den viser blant annet at på kobberoverflater dør koronaviruset i løpet av få timer, mye raskere enn på andre underlag. Kobberioner setter i gang kjemiske prosesser som ødelegger virus.

Likevel: Politikerne på Røros gjorde nok et fornuftig valg. Rørosmartnan tiltrekker seg titusenvis av gjester. Svært få av dem er så heldige at de har fått kobber inn gjennom morsmelka.

På forsiden nå